Et karbohydratrikt kosthold med høyt fett gjør deg ikke bare feit, men fremmer også diabetes. Som et forskerteam ledet av Hadi Al-Hasani fra German Institute of Human Nutrition (DIfE) nå har vist for første gang, er det karbohydratene og ikke fettene som skader de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. I forbindelse med et fettrikt kosthold øker karbohydrater det oksidative stresset i cellene, slik at de eldes raskere og dermed dør tidligere. De nye dataene gir et betydelig bidrag til å klargjøre de molekylære sammenhengene mellom ernæring og utvikling av diabetes, som så langt har vært dårlig forstått.

Den tilhørende vitenskapelige artikkelen er publisert i den gjeldende nettutgaven av Diabetologia (Dreja, T. et al.; 2009; DOI 10.1007/s00125-009-1576-4).

For to år siden observerte en forskergruppe ledet av Hans-Georg Joost, vitenskapelig leder for DIfE, at et karbohydratfritt kosthold i det minste beskyttet fete mus mot diabetes. Al-Hasani og teamet hans fortsatte nå studien og undersøkte de underliggende molekylære mekanismene.

Først matet de dyr fra en musestamme som var utsatt for fedme med forskjellige dietter: Den første gruppen fikk en fettrik diett med karbohydrater. Den andre gruppen fikk et fettrikt kosthold uten karbohydrater. Dyrene fikk spise og drikke så mye de ville. Uavhengig av kosthold gikk musene i begge gruppene på betydelig vekt og var like overvektige etter 17 uker. Dyrene skilte seg imidlertid betydelig med hensyn til helsestatus.

De fleste mus som spiste mye fett og karbohydrater samtidig hadde for høyt blodsukkernivå etter bare åtte uker – et tegn på tidlig diabetes. Ved den 17. uken hadde rundt to tredjedeler av disse dyrene diabetes. I motsetning til dette ble gnagerne på et karbohydratfritt kosthold spart for høyt blodsukkernivå og sykdommen.

Som studier av insulinproduserende cellene til begge musegruppene viser, påvirker karbohydratene som konsumeres aktiveringen av 39 nylig oppdagede gener som også er assosiert med utviklingen av diabetes hos mennesker.

Rundt 80 prosent av disse genene kom sterkere til uttrykk, det vil si lest sterkere. Dette er spesielt de som stimulerer oksidativ metabolisme i mitokondriene. Mitokondrier er "energikraftverkene" til celler.

"Stimuleringen av oksidativ metabolisme fører til overdreven dannelse av reaktive oksygenforbindelser, såkalte reaktive oksygenarter (ROS), og dermed til oksidativt stress," forklarer studieleder Al-Hasani. "Stresset gjør at cellene eldes raskere og dør derfor tidligere. Våre data viser at karbohydrater bør ses kritisk på, spesielt i forbindelse med et fettrikt kosthold. De skader de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen og fremmer dermed diabetes."

"Resultatene kan absolutt ikke konverteres direkte til ernæringsanbefalinger, ettersom et karbohydratfritt kosthold med høyt fettinnhold er skadelig for mennesker og heller ikke praktisk," sier medforfatter Joost. – Likevel bør vi legge større vekt på effekten av karbohydrater i våre ernæringsanbefalinger. Med andre ord, personer med økt risiko for diabetes bør spise grovt brød i stedet for hvitt brød, da dette kan forhindre en rask og overdreven økning i blodsukkernivået."

Bakgrunnsinformasjon:

Type 2 diabetes:

I følge International Diabetes Federation (IDF) har nesten 7,5 millioner mennesker i Tyskland diabetes, med rundt 85-95 prosent av personer som lider av type 2 diabetes. Diabetes type 2 har vanligvis ingen symptomer i begynnelsen og oppdages ofte først etter år med forsinkelse. Det fører ofte til alvorlige komplikasjoner som blindhet, nyresvikt og amputasjon av lemmer. I tillegg dør personer med diabetes tidligere, spesielt av hjerte- og karsykdommer.

Karbohydrater og glykemisk indeks (GI):

Karbohydrater er blant de grunnleggende næringsstoffene. De inkluderer alle typer sukker og stivelse og de fleste fiber. Inntak av karbohydrater øker blodsukkernivået midlertidig. Spesielt glukose eller matvarer som hvitt brød får blodsukkernivået til å stige raskt. Et mål på økningen i blodsukker forårsaket av en matvare er den glykemiske indeksen (GI). Bevis til dags dato tyder på at en diett med lav GI kan redusere risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Kostholdsanbefalinger:

GI er ikke eksplisitt inkludert i de tidligere generelle ernæringsanbefalingene, men f.eks. T. indirekte tatt i betraktning gjennom anbefalingen for fullkornsprodukter og reduksjon av sukker og søtsaker. Å intensivere disse anbefalingene vil bety at alle karbohydrater må kategoriseres og at for eksempel poteter deretter blir tildelt de "dårlige" karbohydratene. Denne intensiveringen og komplikasjonen av anbefalingene kan derfor bare diskuteres for personer i risikogruppen (f.eks. med høy risiko for type 2 diabetes).

Ernæringsanbefalinger fra andre land og spesialistforeninger har derfor ennå ikke nevnt GI som et kriterium, men anbefaler et kosthold rikt på fiber og har dermed indirekte som mål å redusere den glykemiske belastningen.

Thomas Pröller kommenterer:

DIfE strekker seg langt for å slippe å innrømme at karbohydratanbefalingene fra DGE & Co faktisk er alt for høye, både for friske mennesker og de som lider av diabetes. Logi er bedre her. (www.logimethod.de)

Kilde: Potsdam-Rehbrücke [DIfE]