Mulighet for målrettet dyrevelferdsløft
De pågående reformene av dyrevelferdspolitikken i EU (EU) gir store muligheter for målrettet promotering av gårder – men for at dette skal skje, må dyrevelferdsdata knyttes til landbruks-, handels- og ernæringspolitikken: Dette er konklusjonen fra forskere ved universitetet i Hohenheim i Stuttgart. Prof. Dr. Christine Wieck og forskningsmedarbeider Sara Dusel ser fremgang innen dyrevelferd i landbruket siden innføringen av EU-dekkende regelverk. Men de klager også over betydelige kunnskapshull. Fra deres ståsted er det nødvendig å stenge disse og skape økonomiske insentiver for en endring i landbruket for å oppnå et høyere nivå av dyrevelferd i Europa.
Med jord-til-bord-strategien har EU lagt hjørnesteiner for en bærekraftig transformasjon av det europeiske landbruks- og matsystemet. Et av flere erklærte mål er å forbedre dyrehelsen og dyrevelferden i landbruket – gjennom reformer innen husholdning, transport og slakting frem til markedsføring og konsum.
EU-kommisjonen reviderer for tiden regelverket for dyrevelferd i landbruket. Den såkalte «kondisjonssjekken» ble nylig gjennomført. Den tjener til å kontrollere virkningene av de eksisterende dyrevelferdsforskriftene og forbedre dem om nødvendig. Prof. Dr. Wieck fra Institutt for landbruks- og matpolitikk ved Universitetet i Hohenheim og forskningsassistenten Sara Dusel. Deres kompetanse bidrar til å finne lovende handlingsalternativer og å vurdere effekten av planlagte tiltak.
Betydelige kunnskapshull
Ifølge forskerne har det eksisterende regelverket brakt fremskritt innen dyrevelferd i landbruket. Forskjeller i anvendelse og håndheving fortsetter imidlertid å hemme det indre markedet og oppnåelse av et sammenlignbart nivå av dyrevelferd i EU.
I tillegg er det betydelige kunnskapshull: «Det er mangel på informasjon om forholdene dyrene holdes, transporteres og slaktes under i de enkelte medlemslandene», beklager prof. Dr. wieck «I tillegg fokuserer det eksisterende regelverket på ressurser, som plass og skjøtselstiltak. Dyrenes trivsel er fortsatt for lite registrert på dyrene selv. Selv om de eksisterende EU-reglene ble implementert fullt ut, kunne de trolig bare sikret at visse grunnleggende krav til dyrevelferd blir oppfylt. Dyrevelferd er ikke tilstrekkelig bestemt ut fra dyrenes tilstand.»
For likevel å gi informasjon til egnethetssjekken, ble fordelene og risikoene ved forskjellige oppdrettssystemer hentet fra vitenskapelig litteratur og ekspertkunnskap ble konsultert. "Dette muliggjorde et grovt estimat av virkningen av EUs regelverk på dyr, gårder og andre interessenter," forklarer Sara Dusel.
Skap økonomiske insentiver og styrk eksisterende initiativ
Etter de to forskernes oppfatning vil ikke den landsdekkende omleggingen av landbruket til vesentlig høyere dyrevelferdsstandarder fungere gjennom markedet alene, noe som understreker behovet for offentlige tiltak for å forbedre dyrevelferden. «Et avgjørende punkt er det økonomiske insentivet. Men det er foreløpig ingen omfattende finansieringsstrategi på EU-nivå som kobler landbruks-, handels- og matpolitikk, systematisk kobler utbetalinger til fremgang innen dyrevelferd og dermed sikrer målrettet økonomisk støtte til overgangen til høyere dyrevelferdsstandarder», sier prof. Dr. wieck
I tillegg til den felles landbrukspolitikken, mener forskerne at det allerede finnes lovende initiativ som kan fremme dyrevelferden på EU-nivå og derfor bør styrkes. Disse inkluderer det planlagte EU-dyrevelferdsmerket, mulig EUs dyrevelferdsovervåking og inkludering av tilsvarende dyrevelferdsstandarder i EUs handelsavtaler slik at EUs standarder ikke undergraves av billigere import.
