Kua og klimaet
Et plantebasert kosthold er riktig strategi for et mer klimavennlig landbruk og matsystem. Imidlertid har tommelfingerregelen om at "feet har skylden for alt" nå blitt etablert i mange menneskers sinn. Og ja: Produksjon av animalsk mat har betydelig større innvirkning på klimaet enn produksjon av plantebasert mat. Professor Dr. forklarte hvorfor det er verdt å se nærmere på og hvorfor kua bare delvis er problemet. Wilhelm Windisch fra det tekniske universitetet i München på Biofach-kongressen i Nürnberg.
Windisch forklarte: «Produksjonen av plantebasert mat er knyttet til produksjonen av enorme mengder uspiselig biomasse. Dette begynner med biprodukter fra landbruksbruk, som kløvergress, og slutter med biprodukter fra bearbeiding av slaktevarer i møllen, bryggeriet, oljemøllen eller sukkerfabrikken. I tillegg er det gressmark, som i mange tilfeller ikke uten videre kan gjøres om til dyrkbar jord. Det betyr at det ikke kan bli en åker med hvete eller agurker. Gresset gir bare biomasse som mennesker ikke kan spise.
I følge Windisch betyr ett kilo plantebasert mat minst fire kilo uspiselig biomasse. Den må tilbake inn i landbrukets materialkretsløp – det være seg ved råtnende i åkeren, via gjæring i biogassanlegg eller ved fôring til husdyr. Men bare det siste alternativet gjør dette til ekstra mat for mennesker og uten konkurranse om mat.
Hvorfor er dette viktig? Hvis de fire kiloene med biomasse som ikke er spiselig for mennesker spises av dyr, øker dette antallet mennesker som kan fôres med samme jordbruksareal. Og spesielt drøvtyggere kan dette, griser og fjørfe kan neppe dette. Windisch understreket viktigheten av fôreffektivitet. Etter hans mening må ytelsesnivået til dyrene, det vil si deres evne til å produsere melk eller produsere kjøtt, være slik at de i stor grad kan oppnå dette med den uspiselige biomassen. Så fort de trenger mye spesialdyrket fôr, er det konkurranse om maten på arealet.
Som et resultat ville dette ta noe av vinden ut av seilene i «tallerken eller trau»-debatten, fordi minst mulig spesialdyrket korn, raps eller soya ville bli fôret til dyrefôret. Men dette krever også en nytenkning av landbrukets økonomiske strategier. Alle bedrifter som forvalter grasmarken på en slik måte at CO2 bindes og biologisk mangfold fremmes har en fordel. Dette er først og fremst økologiske gårder, men noen konvensjonelle bønder jobber også på denne måten. Da vil man i stor grad unngå konkurranse om maten og dette vil sette debatten om den klimaskadelige kua på et mer objektivt grunnlag.
Britta Klein, www.bzfe.de
