Hver tredje matinspeksjon mislykkes

Omtrent hver tredje obligatoriske tilsyn i næringsmiddelbedrifter feiler fordi myndighetene har en åpenbar mangel på ansatte. Dette bekreftes av undersøkelser fra forbrukerorganisasjonen foodwatch. Ifølge dette er det kun godt ti prosent av de rundt 400 kontrollkontorene som klarer å nå sitt spesifiserte mål ved tilsyn med virksomheter. I 2018 klarte ikke myndighetene på landsbasis å gjennomføre mer enn en kvart million av de obligatoriske offisielle tilsynsbesøkene.

Med omfattende dataforskning gjorde foodwatch for første gang situasjonen i de nesten 400 for det meste kommunale matmyndighetene transparente – publisert onsdag i rapporten «Kontroll er bedre». Situasjonen i Bremen og Berlin er spesielt katastrofal, der myndighetene i 2018 ikke engang overholdt halvparten av deres krav til inspeksjonsbesøk. Situasjonen var minst ille i Hamburg, hvor hver tiende obligatoriske sjekk fortsatt mislyktes. På landsbasis fant til og med 80 prosent av de foreskrevne kontrollene ikke sted på enkeltkontorer.

Fra forbrukerorganisasjonens ståsted viser tallene en fatal politisk svikt.«Når forbrukervernmyndighetene bryter forbrukervernregelverket nesten over hele linja, er det en håndgripelig politisk skandale. Inspektørene som gjør en hard jobb blir sviktet av politikerne. De ansvarlige distriktsadministratorene, ordførerne og ministrene skader ikke bare forbrukerne, men også de mange matvareselskapene som jobber rent og ærlig," forklarte Martin Rücker, administrerende direktør for foodwatch Tyskland.

Forbrukerorganisasjonen understreket at problemet ikke kan løses med flere ansatte alene dersom ikke forbundsstatene samtidig tar tak i en omfattende strukturreform innen matovervåkingen: I stedet for de utallige kommunale myndigheter må ett enkelt, uavhengig statlig institutt stå for kontrollene i hver føderal stat. Deres økonomiske og menneskelige ressurser må være basert utelukkende på målene om forbrukerbeskyttelse ved lov.” Forbrukerbeskyttelse og mattrygghet må ikke være avhengig av kontantsituasjonen eller av politisk motiverte budsjettbeslutninger i føderale stater eller lokalsamfunn. Den politiske påvirkningen på mattilsynet må stoppes, sier Martin Rücker.
I tillegg vil kontorene måtte være lovpålagt å offentliggjøre alle kontrollresultater uten unntak. Hvis matvareselskaper visste at brudd ville bli offentlige, ville dette skapt det beste insentivet til å overholde kravene i matlovgivningen hver dag. Erfaringer fra land som Danmark, Norge og Wales har vist dette: Siden alle kontrollresultater er publisert der, har antallet næringsmiddelbedrifter som har mottatt klager falt betydelig.

"General Administrative Regulation on Framework Surveillance" (AVV RÜb), vedtatt av den føderale regjeringen og Bundesrat, regulerer hvor ofte kontroller må finne sted i matvareselskaper over hele landet. I tillegg til hendelsesrelaterte kontroller, bør enhver næringsmiddelvirksomhet kontrolleres rutinemessig med jevne mellomrom – jo oftere, jo mer klassifiserer kontrollmyndigheten risikoen. Men som foodwatch-undersøkelsen viser, kan disse planlagte kontrollene ikke overholdes i noen føderal stat fordi de politiske beslutningstakerne kutter ned i staben. I Niedersachsen forsøker delstatsregjeringen til og med å gå bort fra den landsomfattende reguleringen med et ministerielt dekret – den fastsetter at de kommunale kontrollmyndighetene bare skal forholde seg til 55 prosent av plankontrollene som følger av AVV RÜb. foodwatch klassifiserer dekretet som ulovlig.

Forbrukerorganisasjonen kritiserte nok en gang føderal matminister Julia Klöckners planer om å redusere de obligatoriske kontrollene ytterligere. I slutten av november publiserte foodwatch et ennå upublisert utkast til en ny versjon av AVV RÜb fra det føderale matdepartementet, som sørger for færre bindende kontroller enn tidligere. Daglige kontroller i selskaper med høyest risiko er ikke lenger gitt etter forslaget - i motsetning til tidligere. Selv hos et selskap som den hessiske pølseprodusenten Wilke, som traff overskriftene over hele landet på grunn av en listeria-skandale, vil det i fremtiden bare være nødvendig med fire i stedet for tolv besøk av offisielle inspektører. Julia Klöckner ønsker å tilpasse målene til mangelen. av ansatte, i stedet for å formane landene til å endelig opprette de nødvendige stillingene for å nå målene. Ministerens gale logikk er åpenbar: det er ingen inspektører – så vi sjekker rett og slett mindre. Ministerens planer utgjør en trussel mot mattryggheten i Tyskland, sier foodwatch-sjef Martin Rücker.

For «Kontroll er bedre»-rapporten spurte foodwatch alle de rundt 400 næringsmiddelmyndighetene i Tyskland i hvilken grad det lovbestemte antallet kontroller ble overholdt og hva bemanningssituasjonen i myndighetene var. Grunnlaget for dataspørringen var forbrukeropplysningsloven (VIG), som innbyggerne kan bruke for å be om informasjon fra myndighetene. Undersøkelsen tok omtrent syv måneder. Mens noen kontorer svarte innen timer, var andre kun klare til å gi informasjon etter innsigelsesprosedyrer eller til og med tilsynsklager til de ansvarlige statsdepartementene. 19 myndigheter nektet fullstendig, 18 av dem fra Bayern og en fra Brandenburg.

Kilder og ytterligere informasjon: https://www.foodwatch.org/de

Kommentarer (0)

Ingen kommentarer har blitt publisert her ennå

Skriv en kommentar

  1. Legg ut en kommentar som gjest.
Vedlegg (0 / 3)
Del posisjonen din