Generelt

Bare 8 prosent av tyskerne vasker hendene ofte for å beskytte seg mot influensa ... men 30 prosent tar regelmessig det ineffektive vitamin C

Representativ undersøkelse om influensa nå i HEALTHY LIVING

Vaksinasjon mot svineinfluensa er fremfor alt en god butikk for legemiddelindustrien: 71 prosent av tyskerne mener dette. Bare 25 prosent anser vaksinasjonen som medisinsk nyttig. Dette er tall fra en representativ eksklusiv undersøkelse bestilt av helsemagasinet HEALTHY LIVING for sin nåværende utgave (utgave 01/2010 for tiden i butikkene) og som Gewis-instituttet intervjuet 1037 personer mellom 18 og 65 år for i november.

På spørsmålet "Hva gjør du med influensa?" 66 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene sa at de ikke tok noen spesielle beskyttelsestiltak mot mulig smitte. Bare åtte prosent av alle respondentene (ti prosent av kvinnene) vasker hendene ofte som en effektiv beskyttelse mot influensa – men 30 prosent tar regelmessig det overvurderte og ineffektive C-vitaminet.

Les mer

Pacemaker for magen?

New Zealand doktorgradstudents studie vinner internasjonale priser

En teknikk først utviklet i New Zealand kan hjelpe leger med å bedre diagnostisere mageproblemer, for eksempel kronisk fordøyelsesbesvær.

Peng Du, en PhD-student ved University of Auckland's Bioengineering Institute, har vunnet Top Student Award på IEEE Engineering in Medicine and Biology Conference i Minnesota, USA, for sin studie med bruk av konvensjonelle elektroder for å måle den elektriske aktiviteten i magen. Prosedyren innebærer å plassere fleksible elektroder på overflaten av magen til pasienter som gjennomgår åpen abdominal kirurgi. Elektrodene dekker omtrent sytti prosent av toppen av magen.

Les mer

Nytt GBE-hefte: medisinske utgifter

Hvilken sykdom forårsaker hvilke kostnader for hvem og i hvilket helseinstitusjon? Hvorfor overstiger kvinners helsekostnader menns med nesten 36 milliarder euro? Hvilke sykdommer er ansvarlige for de høyeste kostnadene blant eldre og hvilke blant barn og unge? Sykekostnader er tema for 48. utgave av Health Reporting (GBE), den omfatter rundt 30 sider. Det nye GBE-heftet «Costs of illness» avslutter en tredelt serie med økonomiske betraktninger av helsesystemet innenfor rammen av den føderale helserapporteringen. GBE-heftene 45 (utgifter og finansiering av helsevesenet) og 46 (ansatte i helsevesenet) var allerede utgitt.

I 2006 pådro den tyske økonomien direkte kostnader på til sammen rundt 236 milliarder euro som følge av sykdommer. Dette gjelder først og fremst utgifter til diagnostiske, terapeutiske, rehabiliterende eller sykepleietjenester som ytes som en del av poliklinisk og (semi-)stasjonær omsorg. Dette inkluderer også tilhørende forbruk av medisiner og hjelpemidler og bruk av tannproteser.

Les mer

Leveren vokser med sine oppgaver, så krymper den

Overvekt, underernæring og diabetes – hva betyr dette for leveren?

Leveren er et lagrings- og metabolsk organ i kroppen vår. Den sørger for at karbohydrater og proteiner blant annet omdannes til fett. Blir den betrodd for mange oppgaver, kan det raskt utvikles en såkalt fettlever. "Man trodde tidligere at en fettlever bare kan utvikle seg ved alkoholmisbruk," sier prof. Dr. Peter Galle, medlem av styret i Gastro-Liga eV i anledning den 10. tyske leverdagen (20. november 2009).

I mellomtiden er det imidlertid klart at feil ernæring, overvekt og for lite trening også kan føre til at fettlever utvikles. Dette kan da føre til levercirrhose og leverkreft. Fettlever påvirker en stor andel av befolkningen, med anslag som varierer fra 30 til 15 prosent. Eksperter pleide å anta at bare en liten andel av dem ville utvikle fettleverbetennelse, noe som kunne føre til komplikasjoner som levercirrhose og leverkreft. "I dag anslår vi at rundt fem til XNUMX prosent av fettleverpasienter i Tyskland, dvs. opptil rundt tre millioner mennesker, lider av fettleverbetennelse," sa prof. Galle. Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLE) beskriver et spekter av sykdommer som inkluderer fettlever (steatose hepatitt), som inkluderer ikke-alkoholisk steatohepatitt (NASH) og fettlever cirrhose.

Les mer

Leversykdommer - undervurdert og farlig

Nye legemidler mot kronisk hepatitt C i godkjenningsfasen

Leversykdommer er ofte undervurdert og går ofte ubemerket hen. De aller fleste av de rammede har ingen anelse om en mulig sykdom, fordi en syk lever ikke gjør vondt og først viser relativt uspesifikke symptomer på et senere tidspunkt. Feil ernæring, fedme og fettlever ofte forbundet med det anses nå for å være en av hovedårsakene til leverbetennelse. Men alkoholmisbruk og en infeksjon med hepatittvirus er også ansvarlig for en stor del av sykdommene.

Autoimmune sykdommer i leveren, genetiske sykdommer som jernlagringssykdom, bivirkninger av medisiner eller andre infeksjoner i leveren, for eksempel forårsaket av bakterier, spiller en mindre rolle. Behandlingsmulighetene for de ulike leversykdommene videreutvikles stadig, noen av dem med helt nye tilnærminger. "For tiden er to nye legemidler mot kronisk hepatitt C-virusinfeksjon allerede i fase III av godkjenningsprosessen," sa prof. Dr. Michael P. Manns, styreleder i German Liver Foundation, i anledning den 10. tyske leverdagen, som finner sted 20. november 2009. Dette er HCV-proteasehemmere som reduserer replikasjonen av hepatitt C-viruset ved spesifikt å hemme HCV-proteasen. Mange studier med disse nye legemidlene viser at virusinfeksjonen helbredet oftere med kortere behandlingsvarighet.

Les mer

Mørk sjokolade er sunt - Leger har studert sammenhengen mellom magnesium i blodet og gingivitt

Den tyske MILLER-prisen og 10.000 euro går til Greifswald

Siden 1908 av German Society for Dental, Oral and Maxillofacial Medicine ( ) tildelt til ære for pioneren innen odontologi, professor Willoughby Dayton Miller (1853-1907), går i år til en forskningsgruppe i Greifswald.

I anledning den tyske tannlegedagen i München ble prisen delt ut til arbeidsgruppen til Greifswald Tannklinikk med farmakologen prof. Peter Meisel og tannlegene Dr. Careen Springmann og prof. Thomas Kocher overleverte. Forskerne fra University Dental Clinic Greifswald overbeviste ekspertkomiteen med sine forskningsresultater om forholdet mellom nivået av magnesiumtilførsel i befolkningen og tannhelsen.

Les mer

Ny influensa: Virusoverføring gjennom mat usannsynlig

Virus er knapt i stand til å overleve i miljøet

Det er nå kjent at den nye influensaen – opprinnelig også kalt svineinfluensa – ikke har noe med griser å gjøre og smitter derfor ikke gjennom svinekjøtt. Men kan influensavirus overføres gjennom mat hvis det behandles av infiserte mennesker og ikke varmes opp før konsum? Federal Institute for Risk Assessment (BfR) vurderer denne risikoen som svært lav. Indirekte overføring av viruset fra en smittet person til en annen person via mat er ganske usannsynlig. Stabiliteten til influensavirusene i miljøet og på maten avhenger av virusstammen, men anses som lav av BfR. Imidlertid er det foreløpig ingen gyldige data om stabiliteten til H1N1-viruset på mat og på oral infeksjonsdose.

Smitteveien via forurenset mat er uvanlig og er ennå ikke beskrevet for den nye influensaen H1N1, ifølge BfR. Et tilfelle ble beskrevet for H5N1 "fugleinfluensa" der to personer i Asia tilsynelatende ble smittet av å spise forurenset andeblod. I dette tilfellet var endene selv syke.

Les mer

Probiotika: mirakelmedisiner eller monstre? – Det er bare fornuftig å bruke det til visse sykdommer

Individuell terapi og dosering nødvendig.

Betydningen av tarmfloraen for visse sykdommer ble oppdaget rundt år 1900. Det samme gjelder bruk av levende mikroorganismer som kan brukes i terapi av visse sykdommer for å fremme helse hos mennesker. Disse såkalte probiotika har imidlertid kun blitt forsket på og evaluert siden 80-tallet etter prinsippene for evidensbasert medisin, nylig også hos alvorlig syke pasienter på intensivavdelinger. Det finnes i dag åtte direkte studier på effekten av probiotika hos alvorlig syke.

Resultatene er forskjellige, tre studier vurderer bruken positivt, tre balansert og to negativt. – Visse probiotiske stammer, som Lactobacillus-stammer, kan ha en positiv effekt på utvalgte sykdommer og pasienter, sier prof. Dr. Stephan C. Bischoff, direktør for Institutt for ernæringsmedisin ved Universitetet i Hohenheim i Stuttgart, i anledning en konferanse av German Society for Nutritional Medicine (DGEM) i Irsee, Swabia. For eksempel er det fornuftig å bruke det ved akutt, smittsom diaré, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt), irritabel tarmsyndrom, små barn med alvorlig tarmbetennelse og antibiotikarelatert diaré. Metaanalyser inkludert mer enn 1.000 pasienter ville ha bekreftet dette. Det er viktig å se spesifikt på hvor probiotika er effektive og ikke bruke dem over hele linja. På den annen side bør bruken hos kritisk syke pasienter og pasienter på intensivavdeling vurderes mye mer kritisk, siden tarmene til disse personene ofte er skadet i en slik grad at probiotika gjør mer skade enn hjelper der.

Les mer

Migrene: Bakteriegift hjelper kronisk syke mennesker

Bakteriegiften botulinumtoksin A – bedre kjent som «Botox» – kan hjelpe pasienter som lider av kronisk migrene. Som eksperter rapporterte i dag på årsmøtet til det tyske selskap for nevrologi i Nürnberg, har to store studier vist at injeksjon av små mengder botulinumtoksin i musklene i hodet, ansiktet og nakken fører til en betydelig bedring av tilstanden.

Kjent og ofte latterliggjort som en rynkeoppstrammer for aldrende filmstjerner og permanent flirende ledere, kan bakteriegiften botulinumtoksin A ("Botox") ha en ny karriere foran seg som medisin mot kronisk migrene: En studie med nesten 1400 europeiske og nordamerikanske Pasienter viste at injeksjoner med toksinet betydelig reduserte antall hodepinedager innen fire uker enn injeksjonen av en ineffektiv dummy substans (placebo).

Les mer

Kondisjonstrening beskytter de grå cellene

Utholdenhetsidretter som løping, svømming og sykling holder hjernen i form. Som eksperter rapporterte på den årlige konferansen til German Society for Neurology i Nürnberg, viser et stort antall aktuelle studier at fysisk aktivitet til og med kan beskytte mot Alzheimers sykdom, så vel som mot depresjon og slag

"Hver voksen bør være fysisk aktiv i minst 30 minutter om dagen," råder nevrologiprofessor og suksessfull triatlet Barbara Tettenborn. Med denne relativt lille innsatsen kan risikoen for hjerneslag allerede reduseres med en fjerdedel, rapporterte overlegen ved nevrologisk klinikk ved Cantonal Hospital of St. Gallen og førsteamanuensis ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz.

Les mer

Vitamin B12 - Beistlig bra for hjernen

Når det kommer til vitaminer, er animalsk mat sannsynligvis ikke det første man tenker på for de fleste. Men det er en representant innen kjøtt, fisk og egg som spiller en viktig rolle i hjernens ytelse, spesielt for eldre mennesker.

"Dette er alderdom" er ofte den profane diagnosen når eldre menneskers hukommelsesevne reduseres, deres evne til å lære synker eller seniorer rett og slett klamrer seg ubøyelig til gammel tro og ikke tillater nye endringer. Kognitive begrensninger er imidlertid ikke alltid et onde ved aldringsprosessen. En ofte oversett årsak eller medvirkende årsak er det vanligvis lave plasmanivået av vitamin B12 hos eldre mennesker.

Les mer