Bør normal mental evne økes? Nytt forskningsprosjekt undersøker hjerne doping
BMBF støtter tysk-kanadisk forskningsprosjekt om etiske, sosio-kulturelle og neuropsykiatriske aspekter av kognitiv forbedring
Den mentale evnen til en person spiller en stadig viktigere rolle i moderne kunnskapsforeninger. På denne bakgrunn er muligheten i økende grad interessert i å øke sin egen mental ytelse ved hjelp av psykotrope legemidler eller andre metoder utover det normale nivået. Naturligvis er nevrovitenskap alltid bedre å forklare hvordan hjernen fungerer, og dermed om den statistisk fungerer "normalt". Et nytt forskningsprosjekt ved Johannes Gutenberg Universitet Mainz undersøker hvordan slike vurderinger skjer, hva som anses som normalt og om, eller i hvilken grad en forbedring samsvarer med våre verdier og etiske ideer. Prosjektet kombinerer forskningsarbeid innen filosofi, psykiatri, nevrologi og medisinsk etikk og finansieres av Forbundsdepartementet for utdanning og forskning (BMBF) fra 2008 til 2011 med rundt 500.000 Euro.
Det er tre arbeidsgrupper involvert i forskningsprosjektet «Normality, Normalization and Enhancement in Neuroscience: Ethical, Sociocultural and Neuropsychiatric Aspects of Cognitive Enhancement» under paraplyen til Interdisciplinary Research Center for Neuroscience (IFZN), som i fremtiden skal drives som det tverrfaglige forskningssenteret for nevrovitenskap (IFSN) fra University of Mainz og University Hospital samt et team fra University of British Columbia i Vancouver (Canada).
De etiske, sosiokulturelle og nevropsykiatriske aspektene ved kognitiv forbedring blir undersøkt - det vil si forsøket på å forbedre visse aspekter av vår kognitive ytelse som hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet og årvåkenhet gjennom medisinering og muligens også for å permanent optimalisere dem hos friske mennesker.
På Filosofisk seminar, under ledelse av Univ.-Prof. Dr. Thomas Metzinger jobber med et filosofisk-etisk delprosjekt.
Målet her er å utvikle egnede kriterier for evaluering av en slik forbedrende intervensjon, basert på en detaljert analyse av begrepene og begrepene som er involvert. De sentrale forskningsspørsmålene er: Kan filosofisk etikk gi kriterier for å skille mellom normal, avvikende og patologisk atferd? Under hvilke omstendigheter kan det tillates å forbedre normaliteten? I hvilken grad kan det eventuelt være snakk om plikt til selvoptimalisering i enkelte sammenhenger? Er det spesifikke problemer med like muligheter eller distributiv rettferdighet i dette spesielle anvendelsesområdet? I tillegg undersøker delprosjektet mulige effekter av aktuelle empiriske resultater innen nevrovitenskap på anvendt etikk, sinnsfilosofi og filosofisk antropologi.
Klinikken for psykiatri og psykoterapi under ledelse av Univ.-Prof. Dr. Klaus Lieb vil bidra til de potensielle effektene og virkemåtene til nevrokognitive forsterkere som for tiden er tilgjengelig på markedet og er under utvikling. Med hensyn til og systematisere dagens datasituasjon, har dette delprosjektet som mål å samle inn data om krenkende inntektsatferd i den tyske befolkningen i ulike befolkningsgrupper. Dette bør tillate både kvalitative og kvantitative utsagn om potensielt nevrokognitivt effektive legemidler. Disse medikamentene omfatter først og fremst stoffer som brukes i farmakoterapi av ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), men også medisiner som brukes i behandlingen av demensrelaterte sykdommer. I tillegg undersøkes holdninger, etisk aksept og nytte-risikovurdering av ulike befolkningsgrupper.
Medisinhistorikeren og legeetikeren Univ.-Prof. Dr. Norbert W. Paul leder et vitenskapsteoretisk delprosjekt ved Institute for the History, Theory and Ethics of Medicine. Dette omhandler medisinske klassifikasjonssystemer og diagnostiske tester for hjernefunksjoner. Nevrovitenskapelige forklaringsmodeller gir i dag et betydelig bidrag til definisjonen av sykdom og helse, men også av kognitive termer som konsentrasjonsevne eller intelligens, og er stadig viktigere for vår forståelse av normal, under- eller over-gjennomsnittlig mental ytelse. Spesielt vurderes den vitenskapelige og teknologiske utviklingen som har ført til dagens forklaringsmodeller og anvendelser. Hvordan og hvorfor forståelsen av kognitive avvik – som demens i høy alder eller oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) hos barn – har endret seg, bør avklares på denne måten.
Et team av kanadiske forskere ledet av prof. Peter B. Reiner ved National Core for Neuroethics ved University of British Columbia, Vancouver, identifiserer kliniske utøveres synspunkter og holdninger til kognitiv forbedring og analyserer de etiske prinsippene som ligger til grunn for disse synspunktene og holdningene. . For dette formål vil det bli gjennomført en undersøkelse blant leger, sykepleiere og medisinstudenter i Canada og Tyskland.
Kilde: Mainz [ JGU ]
