Matklarhet oppnår bedre produktmerking
Markedssjekk for femårsjubileet viser: Produsenter reagerer på kritikkProsjektet mattrygghet har samlet inn forbrukerklager på presentasjon og merking av mat i fem år. Når det gjelder produkter med potensial til å lure fra 2014, er rundt halvparten av merkingene nå forbedret. Fremfor alt kritiserer forbrukerne løfter om ingredienser som ikke holdes.
«Usøtet» cappucino med nesten 50 prosent sukker eller mozzarellapizza med mer Edamost enn mozzarella: De siste fem årene har forbrukere kunnet rapportere til Lebensmittelklarheit.de-portalen hvis de ser ordet og bildet på produktemballasjen som villedende. 788 produkter har blitt presentert online så langt. Produsenter reagerer på forbrukerkritikk: Blant produktene som ble oppført i «Bedrag»-delen i 2014, er nesten halvparten nå justert. Imidlertid gir mange produsenter fortsatt ikke ærlig og gjennomsiktig informasjon.
«Mattrygghet startet for fem år siden med mye motvind fra økonomien. Vi er desto mer glade for at forbrukerkritikk blir hørt. Det er imidlertid ikke alle produsenter som benytter anledningen til å påpeke endringer i forbrukernes interesser, sier Klaus Müller, leder av Federal Association of Consumer Organizations (vzbv). Det er vzbv som sammen med forbrukerrådgivningssentrene står bak mattrygghetsprosjektet.
Markedssjekk: Annenhvert produkt justeres
I 124 tilfeller (2014 prosent) av alle 30 rapporterte produkter med potensial for bedrag i portalen i 24, gjorde produsentene forbedringer og informerte Lebensmittelklarheit.de om dem. En aktuell markedssjekk med testkjøp og henvendelser fra bedrifter viser nå at ytterligere 29 produsenter (23 prosent) også har tilpasset sine produktetiketter. Endringens karakter antyder at kritikk fra Lebensmittelklarheit.de ble innarbeidet. Den samlede endringsprosenten er 47 prosent.
Imidlertid er mye produktemballasje fortsatt ikke utformet på en forbrukervennlig måte: 31 prosent av etikettene som ble klassifisert som potensielt villedende i 2014 er ennå ikke forbedret. «I hvert tredje tilfelle blir kritikken ignorert. Det er en tredjedel for mye. Produsenter bruker for ofte det juridiske spillerom til markedsføringsformål – på bekostning av sann og tydelig informasjon, sier Müller. De andre produktene i markedssjekken er nå enten tatt av markedet eller det var ikke mulig å fastslå om etiketten var endret eller ikke.
Sinnetema: villedende løfter om ingredienser
Den største spenningen blant produktrapportene med potensial til å lure er villedende løfter om ingredienser: ingredienser er tydelig fremhevet på forsiden av produktet, men de finnes bare i små proporsjoner. Et eksempel: En grønn te med sitron presentert i portalen inneholder mer eplejuice og eplejuicekonsentrat enn sitronsaft. 43 prosent av de 182 lurte rapportene fra 2015 faller inn i denne kategorien. Et irritasjonsmoment som vzbv gjentatte ganger har tatt rettslige skritt mot.
I fjor kritiserte forbrukerne også generelt merkingen som for eksempel ikke informativ eller transparent nok (21 prosent). Det var også klager på annonsering med helsebudskap og annonsering med tradisjonelle oppskrifter, selv om de inneholdt tilsetningsstoffer eller høyt bearbeidede ingredienser (åtte prosent hver).
Det opplyser Lebensmittelklarheit.de til den tyske matbokkommisjonen
Vzbv krever at den viktigste informasjonen om et produkt, som navn, realistiske illustrasjoner og mengde som finnes, vises på forsiden av emballasjen. Presentasjonen av ingrediensene skal også gjenspeile det faktiske innholdet.
Presentasjon og merking av mat skal inkludere hvordan forbrukerne oppfatter og klassifiserer informasjonen. Et viktig skritt for å komme nærmere dette målet: Lebensmittelklarheit.de vil informere den tyske matbokkommisjonen (DMLBK) om funn fra portalen i fremtiden. For eksempel bør forbrukerforståelse i større grad tas i betraktning i utviklingen av veiledende prinsipper der matvarer og deres egenskaper beskrives.
Om matklarhet
Forbrukerportalen www.lebensmittelklarheit.de gikk på nett 20. juli 2011. Det er et felles prosjekt av Federal Association of Consumer Organizations (vzbv) og forbrukerorganisasjonene og er finansiert av det føderale departementet for mat og landbruk.
