Når genteknologi kommer...

Simuleringsmodell beregner effekter

Kommersiell dyrking av genmodifisert (GM) raps kan bli utbredt i nær fremtid. I hvilken grad sprer transgener seg utover landskapet? Hvor alvorlig påvirkes andre dyrkingssystemer eller bruk? En gruppe forskere fra Ecology Center ved Kiel University undersøkte disse spørsmålene for rapsdyrking i Schleswig-Holstein. Dr. Wilhelm Windhorst presenterte resultatene så langt på en konferanse om sameksistens i Berlin. I en biologisk simuleringsmodell ble det foretatt en detaljert registrering av biologisk grunnlag og menneskelige inngrep for småskala avgrensede områder. For beregningene ble det ikke bare tatt hensyn til alle typiske dyrkingsmetoder, rapsdyrkingstetthet og regionale dyrkingssystemer. Rapsfrivillige, villraps og viltvoksende kryssingspartnere ble også inkludert. Databasen var bred og varierte fra offentlig tilgjengelig satellittbildeinformasjon (Landsat) til data fra regional landbruksstatistikk.

Forutsatt 10 % GM-rapsdyrking og en avstand på 5 km fra hvert GM-rapsfelt, vil et gjenværende område på 17 % av Schleswig-Holstein gjenstå, som kan klassifiseres som relativt upåvirket. I casestudier kan virkningen av GMO-frie dyrkere i umiddelbar nærhet av GMO-felt kvantifiseres. I nærliggende felt av sammenlignbar størrelse, reduseres andelen GMO i avlingen på det konvensjonelle åkeren ettersom åkerstørrelsen øker. Fra områder større enn ca 15 hektar holder andelen GM-raps seg under 0,5 %. Ugunstige romlige konstellasjoner samt naturlig forekommende, høyere krysspollineringsrater av enkelte rapssorter kan bidra til at grensen på 15 % GM-raps overskrides selv i åkerstørrelser opp til ca 0,9 hektar.

Såing av et konvensjonelt belagt frø på for eksempel 10 m bredde diskuteres som et mulig tiltak for å redusere introduksjonen av GM-pollen til nabofelt. Ifølge Kiel-beregningene kan en GM-rapsdyrker bruke dette tiltaket for å redusere andelen GM-raps i innhøstingen til en nabo som dyrker GMO-fritt. Dette skjer mest effektivt i området med små feltstørrelser.

Modellberegningene viser også at GM-rapsdyrkeren må forvente langsiktige effekter. Etter en enkelt dyrking av GM-raps overskrides grenseverdien på 8 % GM-raps i avlingen i gjennomsnitt i inntil 0,9 år ved påfølgende konvensjonell rapsdyrking. I ekstreme tilfeller kan rapsavlingen ikke selges uten GM-merking i inntil 15 år. Forskerne understreket den spesielle rollen som overvåking vil spille i fremtiden. Dette er obligatorisk som en del av godkjenningsprosessen for å kunne oppdage uforutsette effekter av GMO på et tidlig tidspunkt. For virkelig å kunne gjennomføre en sosial vurdering av mulige problemer med GMO, har det så langt manglet en komparativ analyse av miljøpåvirkningene av de ulike dyrkingssystemene (f.eks. miljøpåvirkning av plantevernmidler og ugressmidler, energiforbruk eller synergieffekter av regionale bondesamfunn).

Sist, men ikke minst, er gjennomførbarheten av sameksistens først og fremst et spørsmål om en presis nytte-kostnadsanalyse av GMO-dyrking. På fordelssiden må fordelene for GMO-dyrkeren identifiseres og vurderes økonomisk. Å kvantifisere de eksterne kostnadene ved GMO-dyrking kan være vanskeligere. Utkryssing ville svekke arealbrukernes valgfrihet. Skadevurderingen skal utføres individuelt for hver bedrift.

Kilde: Bonn [ Britta Klein - bistand - ]