Vegetarianere: Flere sykdommer og mindre livskvalitet enn tunge kjøttspisere

Et balansert blandet kosthold gir den høyeste livskvaliteten - for første gang i Østerrike har sammenhengen mellom ernæring og helse blitt undersøkt

En representativ IFES-studie slår fast at rundt 10 % av østerrikerne i dag oppgir at de er vegetarianere eller veganere. Det har dermed utviklet seg et stort marked for spesialmatprodukter. En studie fra Institutt for sosialmedisin og epidemiologi ved Med Uni Graz, koordinert av Univ.-Ass.in Mag.a Nathalie Burkert, tok for seg spørsmålet om hvordan ernæringsformen påvirker vår helse og livskvalitet. Det overraskende resultatet er blant annet den subjektivt dårligere helsefølelsen eller en generelt lavere vilje til å ta forebyggende helsehjelp hos vegetarianere sammenlignet med personer som spiser blandet kosthold.

Sunt med ren plantemat?

Avhengig av utdanningsnivå oppgir 17 % av østerrikerne under 40 år at de er vegetarianere eller veganere. Statistisk sett er det noen i 15 % av østerrikske husholdninger som spiser et rent plantebasert eller vegetarisk kosthold. En aktuell studie ved Med Uni Graz, koordinert av Univ.-Ass.in Mag.a Nathalie Burkert, viser imidlertid at personer som spiser rent vegetarisk mat har en subjektivt dårligere følelse av helse og derfor bruker medisinske tjenester oftere. Samlet sett gir dette lavere livskvalitet enn tilfellet er for de som spiser et balansert blandet kosthold. «For Østerrike er det foreløpig ingen relevante data om sammenhengen mellom ulike former for ernæring og helse. Denne sammenhengen ble undersøkt for første gang i vår studie,” rapporterer Nathalie Burkert.

En sunn livsstil betyr ikke automatisk en positiv følelse av helse

Som en del av studien ble dataene fra totalt 1.320 personer evaluert. Grunnlaget ble dannet av den østerrikske helseundersøkelsen. De 330 vegetarianerne som ble spurt (76,4 % kvinner) ble sammenlignet med totalt tre grupper på 330 personer. Gruppe 1: Middelhavskost med høy andel frukt og grønt, Gruppe 2: Middelhavskost med moderat andel kjøtt, Gruppe 3: Middelhavskost med høy andel kjøtt. En rent vegetarisk livsstil var generelt forbundet med en lavere BMI. Likeledes kunne et lavere alkoholforbruk enn i de tre andre gruppene observeres. Samlet sett indikerte imidlertid vegetarianerne en dårligere subjektiv følelse av helse, samt økte begrensninger på grunn av helseproblemer.

En annen interessant oppdagelse gjelder helseatferden til studiedeltakerne. – Selv om vegetarianere oppga at de går oftere til legen på grunn av fysiske plager, går de generelt sjeldnere til legen for kontroller og vaksinasjoner, sier Nathalie Burkert. Det ble også observert at vegetarianere lider oftere av allergier, kreft og psykiske lidelser som angstlidelser og depresjon. Samlet gir dette lavere livskvalitet, med tanke på fysisk men også psykisk helse, og også svikt i livskvalitet i forbindelse med sosiale relasjoner.

Spiseatferd og helseoppfatning er nært beslektet

En nær sammenheng mellom spisevaner og den subjektive oppfatningen av helse kunne avgjøres i løpet av studien. – Studieresultatene kan imidlertid ikke vise om vegetarianere har dårligere helsefølelse eller lavere livskvalitet på grunn av matvanene, eller om de velger denne dietten på grunn av helsen, forklarer Nathalie Burkert. Tidligere studier har vist ambivalente resultater når det gjelder forholdet mellom kostholdsatferd og forekomsten av kreft og tarmsykdommer, abdominale sykdommer og dødelighet av alle årsaker. «Ytterligere studier som omhandler årsak-virkning-forhold, effekter over tid og ernæringskomponenter i detalj er derfor påtrengende nødvendig for Østerrike», krever Nathalie Burkert.

Blandingen gjør det

Samlet sett viser resultatene at personer som inntar et middelhavskosthold med høy andel frukt og grønnsaker og/eller moderat andel kjøtt har en subjektivt bedre følelse av helse og atferd, lider av færre kroniske sykdommer og rapporterer høyere livskvalitet. alt i alt. Forskerne ved Med Uni Graz etterlyser omfattende informasjon og opplæringsprogrammer for publikum som kan bidra til å forbedre helseatferden.

Publikasjonen:

Burkert NT, Muckenhuber J, Großschädl F, Rásky É, Freidl W (2014) Ernæring og helse - sammenhengen mellom spiseatferd og ulike helseparametere: en matchet prøvestudie.

Plos One, 9(2): e88278-e88278.

http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0088278 

Kilde: Graz [ Med Uni ]