Er organiske griser miljøgriser?

Fra Det europeiske institutt for matvitenskap og ernæring

Så dyr og miljøvernere vil ha det alternative grisoppdrettsarbeidet: Rosne griser er wusseln grunting og squeaking i halmen. Ingen korrosiv lukt av ammoniakk plager de følsomme nesene av børstehud. Miljøet er spart! Og så lover alternative grisbøndene sine kunder kjøttopplevelse med rolig miljøvennlig samvittighet.

Og faktisk, fra viss teknisk og økonomisk kostbare alternative systemer med søppel og tillegg av Fermentierhilfsstoffen unnslippe forhold til spalte samtaler med gjødselkjelleren til 30% mindre ammoniakk (1). Men i andre strømsystemer (Tab. 2, stabil type 7 & 8) er det funnet høyere ammoniakkutslipp (3). I konvensjonelle dyrkingssystemer ammoniakkutslipp kan igjen til 40% redusere (5) ved å bytte fra full til del-spaltegulv av solarium.

Mens strømaterialer (halm, flis) lagres åpent etter bruk som "gjødselhauger" (råtnende gjødsel) med ukontrollerte nitrogenutslipp (2), ved å dekke til gjødselflater i lagerbeholdere (7, 8, 11) og bruke en moderne gjødsel. søknadsprosessen (9, 12, 15, 16) oppnår høye reduksjonsrater i utslipp av skadelig gass og lukt. Utvidelse av gjødsellagerplassen er det viktigste utgangspunktet, ikke bare for å kunne overholde spredetider som fører til lave nitrogen (ammoniakk) tap, men samtidig for å kunne tilpasse sprøytemengdene til gjødselbehovet bedre enn før (14, 16).

Næringstilgangen per hektar dyrkbar mark er vanskelig å beregne med gjødselspredere fordi egenvekten til fast gjødsel varierer betydelig (12). I tillegg utnyttes nitrogen fra gjødsel mye dårligere av planter (14, tabell: 3) enn nitrogen fra gjødsel. Dersom gjødsel spres feil, er det større risiko for at nitrat havner i grunnvannet (14).

Ammoniakk (NH3) regnes som den viktigste forurensende gassen fra husdyrhold (gjennomsnittlig 8 kg NH3 / GVE per år) (15) og anses å være årsak til sur nedbør, skogskade, forekomst av planteskader i nærheten av intensiv dyreholdsdrift, ekstrem algeoppblomstring og beitehei (4, 15, 16) skylden. Konsekvensene for dyr av NH3 i stallluften er redusert vektøkning og effekter på luftveiene (15).

I tillegg til ammoniakk slipper strøsystemer ut ti ganger mer (+ 1000%) (2) av "ozondreperen" lystgass (6, 13, 14), i motsetning til spaltegulvsystemer med gjødselkjeller.

Disse høye lystgassutslippene, sammen med nitrogenoksidutslipp (1) (ca. 5 %), øker de totale nitrogenutslippene til miljøet gjennom alternative søppelholdssystemer (1, tabell 2). De høye utslippene forklares med den forholdsvis høye temperaturen (2) i kullet og grisenes konstante roting i kullet. Likeledes av størrelsen på det emitterende (tåke) området (2, 4, 10). I tillegg holdes de fleste alternative griser i såkalte åpne staller, som raskt transporterer skadelige gasser fra stallen ut i miljøet på grunn av svært høye luftutvekslinger. De er knapt merkbare på grunn av den høye fortynningsgraden, noe som betyr at det ikke lukter!

Ozondrepende lystgass

Dinitrogenoksid forstyrrer den naturlige ozonkjemien ved å fjerne oksygen fra stratosfæren, som ikke lenger er tilgjengelig for ozonproduksjon. Uten denne reaksjonen av lystgass ville det vært rundt 25 % mer ozon i stratosfæren. De viktigste menneskeskapte kildene til lystgass (N2O, lystgass) over hele verden er forbrenning av fossilt og biogent brensel, bruk av nitrogenholdig gjødsel i landbruket og produseres naturlig under bakteriologisk nedbrytning av organisk materiale.

Tabell 1: Ammoniakk- og lystgassutslipp i sammenligning (13)

Stabil type	Ammoniakkutslipp i kg / dyreplass og år	Lystgassutslipp i kg / dyreplass og år
Spaltegulv	3,93	0,15
Envirozymer - Dyp søppel	2,70 - 3,10	1,43 - 1,89
Ecozyme - Dyp søppel	4,80	1,89

Tabell 2 Gassformige nitrogenutslipp i ulike hussystemer (1)

Stabil type	Totalt N-tap (ammoniakk og lystgass) i kg per syklus og slaktegris
1. Gjødselsystem	0,92
2. Dypforsøpling med Envirozyme	0,95 *
3. Dypstrø med UMS-A-Fer	1,23 *
4. Dypforsøpling med Ecozyme	1,33 *
5. Dypstrø uten tilsetning, 70 cm dyp	1,45 *
6. Dypstrø med bioaktivt pulver	1,55 *
7. Dypstrø uten tilsetning, 20 cm dyp, med påfølgende sprinkling	1,68 *
8. Dypstrø med Ecozyme, 2 x blanding per uke	1,76 *

* + 5 % N - tap på grunn av NO (nitrogenoksid)

Tabell 3 Gjødsel utnytter nitrogen dårligere (14)

Nitrogen (N) - utnyttelse i råtnende gjødsel og flytende gjødsel ved hensiktsmessig bruk Påføring, uttrykt i mineralgjødselekvivalenter (min. N = 100)
	Rått gjødsel	slurry
N - utnyttelse på kort sikt for korn og mais	15 - 25	50 - 70
N - Kortsiktig utnyttelse i bladvekster	30 - 50	80 - 100
N - langsiktig resirkulering	50 - 70	70 - 90

Konklusjon

Et stort antall studier viser at det ikke finnes et oppstallingssystem som er tilfredsstillende på alle måter (økonomi, dyre- og miljøvennlighet) på grunn av negative interaksjoner for griser (10).

Etter min mening, basert på dagens kunnskapstilstand, kan den økologiske overlegenheten til (råtnende) gjødselhåndtering fremfor riktig forvaltet gjødselhåndtering ikke anerkjennes (14). Det mye bemerkede nitratutslippet til grunnvannet ville også vært lavere dersom gjødselhåndteringen ble utført riktig, spesielt i områder med høye husdyrtall, enn om gjødsel ble forvaltet riktig.

Å tenke nytten av å gå tilbake til råtnende gjødsel åpner ikke for reelle muligheter for å redusere miljøbelastningen. Etter min mening må man spørre seg om det ikke noen ganger bare er en nostalgisk drøm som tilslører de reelle mulighetene og bremser pågående innsats og tiltak for å redusere nitratforurensning.

Det er viktig å forbedre nitrogenutnyttelsen, for eksempel gjennom flerfasefôring og bruk av aminosyrer (14, 15, 16). Dette er den eneste måten å redusere utslipp som forurenser vann, jord og luft.

litteratur

1. Hoy, St. et al.: "Undersøkelser av svinehold uten gjødselproduksjon ved bruk av dypstrømetoden - sluttrapport", Universitetet i Leipzig, september 1996
2. Krötz, W. og G. Englert: "Utvikling av prosesstekniske tiltak for reduksjon av NH3-utslipp fra fast gjødsel ved bruk av en systemmodell" 109. VDLUFA-kongress, Leipzig, 15.-19. september 1997
3. Hoy, St. et al.: "Ammoniakk- og lystgassutslipp: Effekter av forskjellige lavstrøsystemer for slaktegris", Landtechnik, 52, H. 1, s. 40-41, 1997
4. Oldenburg, J.: "Effekter av ammoniakkutslipp fra svineoppdrett og måter å redusere dem på", Lohmann Information, nov. / des., s. 1 - 7, 1992
5. Oldenburg, J.: "Lukt- og ammoniakkutslipp fra husdyrhold", Dust - Keeping the Air Clean, 50, s. 189 - 194, 1990
   
6. Voermanns, JAM et al.: "Erfaringer og resultater med strøsystemer fra forsøksstaller og praktiske gårder i Nederland", KTBL - Arbeidspapir 183, "Hold slaktesvin i kompoststall", s. 106 - 110, 1993
7. Wanka, U. et al.: "Dekkematerialer til lagercontainere med grisegjødsel i testen", Landtechnik, 53, H. 1, s. 34-35, 1998
8. Ratschow, J.-W.: "... slik at møkka lukter mindre. Muligheter for å redusere lukt i flytende gjødselsystemer", DGS, 46, H. 7, s. 20 - 24, 1994
9. Schürer E. og P. Reitz: "Utslipp av ammoniakk og lystgass: Påvirkning av påføringsprosessen for flytende gjødsel", Landtechnik, 53, H. 1, s. 36-37, 1998
10. Hesse, D. et al.: "Er dyre- og miljøvennlige systemer mulig?", DGS - Magasin, uke 23, s. 44 - 48, 1997
11. Koch, F. og A. Winter: "Slurry storage: create storage capacities", Pig World, 23, H. 3, s. 18 - 21, 1998
12. Kowalewsky, H.-H.: "Solid and liquid manure technology: storage - processing - spreading" Pig World, 23, H. 1, s. 17 - 19, 1998
13. Hoy, St. et al.: "Å bestemme konsentrasjonen og utslippet av gasser som er relevante for dyre- og miljøhygiene i ulike svineoppdrettssystemer ved bruk av multigassovervåking", Berl. Munch. Veterinær Vask. 109, s. 46 - 50, 1996
14. Vetter, H.: "Rotte gjødsel er økologisk bedre enn flytende gjødsel?", Agrarblatt Weser-Ems, 140, H. 29, s.19-22, 1993
15. Mehlhorn, G.: "Ammoniakk som en skadelig gass for dyr og miljø", Economic Animal Production with Pig Producers, 24, H. 5 S., 144-149, 1993
16. Steffens, G.: "Utslipp fra husdyrhold og måter å redusere dem på", VDLUFA publikasjonsserie, nr. 32, s. 57-78, 1990

Kilde: Hochheim, [ AHO ]