Bonn-forskere utvikler prognostiske verktøy for bønnfettingen
Spørsmålet om pigletkastrering har blitt diskutert veldig følelsesmessig de siste årene. Etter hard kamp kom det til slutten av 2010 til en felles europeisk erklæring fra alle aktører om at begynnelsen av 2018 endelig skulle være over med pigletkastreringen. Inntil da må mange åpne spørsmål bli avklart og praktiske produksjonsmetoder etablert.
Et av hovedproblemene ved oppdrett av galter er mulige luktforskjeller i kjøttet. De viktigste synderne er kjønnshormonet androstenon og skatol, som produseres i endetarmen av bakterier under fordøyelsesprosessen. Stoffet tas opp av kroppen og lagres i fettvev. Men det som "stinker" for en person kan ikke være lagt merke til av en annen person, eller det kan oppfattes som behagelig i lave konsentrasjoner (f.eks. parfyme). Luktesansen varierer veldig fra person til person. I tillegg finnes det foreløpig ingen anerkjent referanseanalyse i Europa for å måle stoffene som anses som ansvarlige for villsvin – en gruppe i Bonn jobber også med dette. Det må også sikres at testprosedyrer fungerer ved siden av produksjonen og fremfor alt pålitelig. Elektroniske neser for å oppdage luktende områder av kjøtt er ennå ikke praktisk.
Som en del av Fin-Q.NRW-prosjektet, som er finansiert av delstaten Nordrhein-Westfalen og EU, utvikler forskere fra Bonn risikoorienterte teststrategier for å teste og validere dem i praksis. For eksempel blir kjøttjuicen, som rutinemessig testes for salmonella, også analysert for skatole. Siden skatol også er en indikator på tarmhelse og dermed dyrenes hygieniske forhold, er det spesielt egnet som risikomarkør. Rutinetesting for haptoglobin viste seg også å være en annen passende indikator på dyrehelse. Proteinet finnes i økte mengder i kjøttsaften dersom dyret har slitt med betennelsessykdommer.
I samarbeid med et stort slakteri tester prosjektet også ut hvor egnet videobildemetoder er for kjønnsgjenkjenning i sorteringsprosessen. Jo mer presis deteksjonen er, jo lettere er det videre valg av slaktet materiale. Og jo færre slaktedyr som til og med er mulig med luktforurensning, jo mindre er sannsynligheten for at luktforurenset kjøtt når forbrukeren. Resten kan oppnås gjennom avlsutvalg og oppdrettsforhold.
Alle rådata og resultater fra vitenskapelige eksperimenter og empiriske studier arkiveres i en forsknings- og utviklingsdatabase som for tiden er under oppsetting i FIN-Q-prosjektet. Databasen er koblet via et grensesnitt til et simuleringsprogram som lar brukere bruke de lagrede vekst-, helse- og kvalitetsparametrene til å estimere spådommer om helsestatus samt lukt-, smaks- og friskhetsparametre i sorteringsprosesser i svinekjøttets verdikjede.
Fremfor alt må kvalitetskommunikasjonen internt og mellom selskapene forbedres for å trekke verdifulle konklusjoner fra mengden av data og funn som allerede finnes.
Kilde: Bonn [ GIQS ]
