Ny «kostholdslov»: Barnemelk og idrettsernæring utelates
Bonn. «Forskrift om matvarer for spesielle forbrukergrupper» – dette er den enkle forkortede tittelen på den nye EU-forordningen nr. 609/2013, som fra 20. juli 2016 skal rydde opp i matvareflokken som er rettet mot enkelte personer med spesielle ernæringsbehov. Den erstatter det som tidligere var kjent som kostholdsloven, inkludert – i utgangspunktet bare delvis – den nasjonale kostholdsforskriften.
Med det nye regelverket er begrepet "diett" så godt som passé og med det samlebegrepet "dietetisk mat". Drikke og sondeernæring, for eksempel, som tradisjonelt gis på sykehus eller i sykehjem, samt morsmelkerstatning og tilskuddserstatning, er rettet mot spesielle forbrukergrupper. Det brede spekteret av supplerende balanserte dietter (EBD) – det vil si for det meste pilleformede produkter som, i motsetning til kosttilskudd, ikke er rettet mot friske mennesker, men mot personer med spesifikke sykdommer – faller også inn under det nye regelverket.
To produktgrupper som tidligere var kategorisert som kosthold og som gjentatte ganger har forårsaket hodebry for tilsynsmyndighetene de siste årene er derimot ikke omfattet av dette: Sportsernæring og såkalt barnemelk. Med barnemelk forstås melkedrikker spesielt for små barn, som – om man skal tro reklamen – tilfredsstiller ernæringsbehovet til målgruppen bedre enn kumelk kan.
Tilsynelatende ønsker ikke den europeiske lovgiveren å komme til disse to. Han tar seg med andre ord god tid og skriver først rapporter der han veier opp fordeler og ulemper med konkrete reguleringer.
Når det gjelder sportsernæring, som proteinbarer eller aminosyrepreparater, har han rett og slett sittet ute den usikre rettssituasjonen i mer enn ti år. Så lenge det ble sagt igjen og igjen fra Brussel, ville det fortsatt bli gitt produktspesifikke regler for sportsernæring. Om det hadde vært en god ting kan diskuteres. Det er tross alt på ingen måte bevist at mer regulering også fører til mer klarhet i markedet.
Dette viser eksemplet med ebDene: De ble detaljert regulert av den tidligere diettloven og vil fortsette å være det i fremtiden av den nye spesialloven. Likevel var det vanskeligheter med å håndheve offisiell overvåking. For eksempel når det gjelder spørsmålet om noen av næringskonsentratene som tilbys faktisk er kosttilskudd som under kostholdslovgivningens dekke i det skjulte har fått frihet med hensyn til en effektrelatert anvendelse. Dette vil nok heller ikke endre seg i fremtiden.
I lys av dette faktum som virker uunngåelig, er det ikke overraskende at EU-kommisjonen, ifølge sin rapport om morsmelkerstatning, som den nettopp vedtok 1. april 2016, anser spesielle regler for barnemelk som unødvendige. For øvrig er oppfatningen til eksperter fra medlemslandene ganske forskjellig, hvorav de fleste går inn for spesifikke regler for melkedrikker for små barn. Et syn som deles av de fleste interessenter i bransjen. Nå er saken hos den nasjonale lovgiver. For han kunne, hvis han virkelig ville, gi sine egne forskrifter om barnemelk.
Kilde: Dr. Christina Rempe, www.aid.de
