Ernæringskommunikasjon må revurderes
Jeg kan. Jeg ønsker. Jeg vil... bryte ny mark innen ernæringskommunikasjon. Det opprinnelige mottoet til 2nd BZfE Forum kan omformuleres på slutten av en inspirerende dag med tanke på multiplikatorene. Sist, men ikke minst, oppfordrer den føderale ernæringsminister Julia Klöckners ord til dette: «Ernæringskompetanse må læres – gjennom hele livet og med nye digitale midler for ernæringskommunikasjon», motiverte ministeren de rundt 400 konferansedeltakerne i Bonn i åpningen. tale, som ble invitert av Federal Center for Nutrition Nutrition (BZfE). I dag spiller Internett og sosiale medier en enestående rolle når det gjelder å finne ut om mat og drikke eller sende dine egne meldinger og meninger om det til verden. Slike utsagn er ikke alltid seriøse. «Men det er viktig for meg at klarhet og sannhet blir det definerende prinsippet i ernæringskommunikasjon! Og det er derfor det er bra at det finnes aktører som Federal Center for Nutrition, understreket Klöckner.
Professor Gunther Hirschfelder fra University of Regensburg forklarte utfordringene slike nye tilnærminger møter i den digitale tidsalderen: «Tiden for utstillingstavler og ernæringssirkler er over. Vi må produsere innhold som er tilpasset målgruppen slik at vi bedre kan nå ut til for eksempel ungdom. For å gjøre dette må vi først forholde oss til språket deres og signalisere at vi har en grunnleggende forståelse av deres behov.» Men hvis unge synes informasjonen fra offisielle ernæringsinstitusjoner er kjedelig eller til og med blir konfrontert med forbud og bud, foretrekker de å se etter andre kilder. Du finner dem ofte hos YouTubere eller Instagrammere med høy rekkevidde som kommenterer ernæringsproblemer uten teknisk bakgrunn. Det er viktig å utstyre barn og unge med nødvendig kompetanse slik at de kan skille mellom rett og galt. Og her er det viktig å tilpasse seg behovene deres steg for steg uten å prøve å inderliggjøre seg selv, sier kulturforsker Hirschfelder, fordi: «Vi er de bedre informasjonskanalene!»
Livslang ernæringsundervisning er også nødvendig for alle andre livsfaser på veien mot økt ernæringskompetanse. Forbundsminister Klöckner ser spesielt to viktige målgrupper: «Vi vet at et barns første 1.000 dager er utrolig viktige. Men vi må også se nærmere på ernæring i alderdommen.» For å legge riktig kurs for god ernæring fra første dag i svangerskapet til barnehagestart, er nettverket «Sunn i livet» et initiativ fra BMEL. utviklet. Dette har nå utviklet mange vitenskapelig baserte, men fremfor alt dagligdagse, rådsmateriell for å styrke foreldre på alle utdanningsnivåer i deres ernæringsmessige ferdigheter.
Professor Holger Hassel fra Coburg University of Applied Sciences bekreftet hvor viktig det er å fokusere på eldre mennesker: "Seniorer synes ofte det er vanskelig å finne pålitelig ernæringsinformasjon og å bruke den i hverdagsvanene, som å handle eller lage mat. Men, studier viser hvor godt ernæringsmessige ferdigheter kan fremmes selv i høy alder. Sosiale kontakter og hensynet til individuelle spisebiografier er viktige drivere. For eksempel førte et flergenerasjonsprosjekt der unge og eldre fikk stor nytte av hverandre takket være gjensidige ekspertfunksjoner til gode resultater.
Til slutt, Dr. Margareta Büning-Fesel sa at de jobber sammen med German Nutrition Society (DGE) om en ny idé for å motivere allmennheten til å spise et balansert kosthold på den enkleste måten. "Vi spiser tross alt ikke fra matpyramider," sier lederen for BZfE. Büning-Fesel oppsummerte: «Ernæringskommunikasjon må tenkes nytt. Ernæringsanbefalingene må bli enda enklere, vi må gjøre anbefalingene våre egnet for daglig bruk.» Og alle som ikke kunne være der på 2nd BZfE Forum vil få en ny sjanse neste år, da vi forbereder oss til den tredje Bonn Nutrition Dager i 2019 har allerede startet med DGE.
Gabriele Freitag-Ziegler, www.bzfe.de
