Fra dyrevelferdsmerker til gjenbruksemballasje – hva vil endre seg i 2023
I 2023 vil det komme noen nye lovbestemmelser på området ernæring og forbrukervern som allerede har trådt i kraft eller skal tre i kraft i løpet av året. Disse inkluderer det planlagte dyrevelferdsmerket, gjenbruksplikt for storhusholdningen, nye maksimumsverdier for hydrogencyanid eller leverandørkjedeloven, melder forbrukersentrene.
Ved inngangen til året er en ny forskrift på plass emballasjeloven trådte i kraft. Heretter må restauranter, leveringstjenester og cateringfirmaer som selger mat og drikke på farten tilby gjenbruksbeholdere som et alternativ til engangsemballasje. Et unntak gjelder for mindre virksomheter som bakerier og snackbarer som har maksimalt fem ansatte og maksimalt salgsareal på 80 kvadratmeter. De bør imidlertid godta containere som er tatt med av kunder og tydelig påpeke denne muligheten. Lovkravene gjelder imidlertid kun for plastemballasje og ikke for pizzaesker eller aluminiumsbrett.
Sannsynligvis fra i sommer, med ferske, ubehandlede Svin laget i Tyskland, er oppbevaringsvilkårene merket. Det er fem kategorier: Fjøs, låve pluss plass, friskluftfjøs, løp/ute og økologisk. På et senere tidspunkt skal den obligatoriske statlige oppdrettsmerkingen av fjærfe og storfekjøtt følge og reglene om servering utenfor hjemmet og bearbeidede produkter som f.eks pølse bli utvidet. Utkastet til Lov om dyreholdsmerking ble debattert i Forbundsdagen i sin første behandling 15. desember 2022, etter å ha blitt godkjent av Forbundsrådet i november.
Blåsyre og mugggiften ochratoksin (OTA) kan forekomme naturlig i mat. Hvis de spises i store mengder, kan de være helseskadelige. Derfor er det fra i år nye maksnivåer for OTA – for eksempel for tørket frukt, ingredienser av urtete, pistasjnøtter og kakaopulver. For enkelte matvarer som bakevarer og tørkede druer er de maksimalt tillatte nivåene senket. Når det gjelder blåsyre, vil det fra 2023 ikke bare være maksimalverdier for aprikoskjerner, men også for mandler, linfrø, maniok, maniok og tapiokamel.
Mange varer, som kaffe eller kakao, produseres i fjerne land. Fra i år er tyske selskaper juridisk ansvarlige for overholdelse av menneskerettigheter og økologiske standarder langs forsyningskjeden. Supply Chain Act forplikter i utgangspunktet selskaper med mer enn 3.000 ansatte til å identifisere risikoer for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse hos sine direkte leverandører så vel som hos indirekte leverandører etter behov, å iverksette mottiltak og å dokumentere disse overfor Federal Office of Economics and Export Kontroll (BAFA). Forbrukersentrene påpeker at forsyningskjedeloven fortsatt byr på for mange smutthull. Forbrukere som ønsker å handle bærekraftig bør derfor orientere seg mer mot velprøvde rettferdige segl.
Heike Kreutz, www.bzfe.de
