Cervelas-problemet: eksistens sikret - arbeidet fortsetter

Den nåværende forsyningssituasjonen og dens politiske dimensjon

For et år siden, dvs. mot slutten av 2007, innså vi at lagrene av brasilianske bifftarmene var i ferd med å ta slutt, forsyningen ble avbrutt, og at den ikke kunne komme i gang fra Brasil i overskuelig fremtid. Dette satte spørsmålstegn ved produksjonen av Sveits viktigste kjøttprodukt i sin vanlige form.

Den økonomiske bekymringen for en inntektskilde for medlemsbedriftene var selvfølgelig opphavet til aktivitetene våre. Det ble imidlertid tydelig at problemet hadde forskjellige dimensjoner.

• Store deler av befolkningen har et sterkt følelsesmessig bånd med livmorhalsene. Nytelsen er knyttet til feiringer, vennlige sammenkomster, naturopplevelser. Han var og er "arbeidernes filet". I den beste forstand av ordet er det en "Volkswurst" - eller rett og slett: den nasjonale pølsen.
• Selvfølgelig er kjøttet og ingrediensene - innholdet i pølsen - avgjørende. Men kvalitetsoptimaliseringen og matlovgivningen førte til pølsehylser laget av brasilianske biffhylser: Den "typisk sveitsiske" er også globalt koblet sammen.
• Tarmhandelen prøvde å bryte avhengigheten av en bestemt forsyningskilde. Vi ønsker EU-harmonisering av matloven, men dette skaper også visse avhengigheter. Vi må lære å håndtere dem uten å gi opp våre egne initiativer.

Myndigheter-vitenskap-økonomi: vellykket partnerskap

Dette betyr at anskaffelsesproblemet for storfekjøtt har blitt noe av en "leksjon" for livmorhalsene våre. Dannelsen av "Task Force" skal hjelpe oss å lære av eksemplet til Cervelas hvordan vi kan løse slike problemer - også i fremtiden. Etter et år med intensivt arbeid kan vi si at samarbeidet mellom myndigheter, vitenskap og industri har båret frukt. Publikum og media viste stor interesse og sympati for vår innsats i løpet av året. Derfor vil vi gjerne gjøre status i dag. Jeg kan oppsummere resultatet i følgende korte formel:

Eksistensen av Cervela er sikret, men vi er ennå ikke kvitt alle bekymringer.

Tre trykk - stort sett vellykket behandlet

Arbeidsgruppen jobbet med tre skyv. Vi rekapitulerer dem for å kunne formidle et mer differensiert bilde av situasjonen.

1. Kvalitetstester: Forskningsinstituttet “Agroscope” fra den føderale regjeringen testet pølsehylser fra forskjellige land og sammenlignet dem med brasilianske bifftarm som referanseprodukt. Samtidig ble fordelene og ulempene med pølsehylser med alternativ teknologi dokumentert. Disse dokumentene brukes hovedsakelig av sveitsiske pølseprodusenter for kvalitetssikring og for utarbeidelse av alternativer hvis det oppstår mangler. Dette arbeidet er fullført.
2. Alternative innkjøpsland: Kvalitetssammenligningene ved begynnelsen av året viste at de vanlige biffdekslene fra Argentina og Uruguay opprinnelig var utilstrekkelige med tanke på kaliber og fettinneslutninger. Dette problemet ble jobbet intenst i løpet av året. Nye forsyningskilder ble utviklet i disse landene og tiltak for kvalitetsforbedring ble iverksatt. Foringsrørshandelen har lykkes med å sikre varer som oppfyller våre kvalitetsstandarder. Vår delegasjon på stedet og stor støtte fra mange byråer har - tilfeldigvis - ført til en ny suksess i dag: Paraguay og dets største foringsrørsprodusent er godkjent av EU som eksportører fra 22. desember 2008.
3. Revurdering i EU: Men vi ønsker også å bli aktivt involvert i diskusjonen om EU. Er det virkelig riktig om tarmtarm fra land med kontrollert BSE-risiko generelt ikke er tillatt å bruke som pølsefôr? Dette er ikke minst et vitenskapelig spørsmål. Vi har derfor bedt anerkjente internasjonale eksperter om å svare på spørsmålet og bedt dem om å svare på det ikke bare fra et sveitsisk, men også fra et europeisk perspektiv.

Søknad til EU-kommisjonen

Vi mener sterkt at risikoanalysen som presenteres for media i dag, skal sees på som en uavhengig studie av anerkjente eksperter. Det gir nok vitenskapelige argumenter for å tillate biffhylser fra land med en kontrollert BSE-risiko, dvs. fra Europa og Brasil, som pølsehylser. Dette kan og bør søkes om i alle former til EU-myndighetene. Vi takker det føderale veterinærkontoret for offisiell oversendelse av studien til EU-kommisjonen fredag ​​19. desember 2008.

Vi trenger denne politiske avgjørelsen fra EU-myndighetene. Forresten venter også våre partnerorganisasjoner i andre europeiske land på at det skal gjøres videre fremgang i det såkalte "veikartet" som EU-kommisjonen har utarbeidet for en revurdering av det som nå er "spesifikt risikomateriale". I denne forbindelse gjør vi pølseprodusentene i europeiske land en tjeneste med vår intervensjon.

Tilstrekkelig forsyning i 2009

Men undersøkelsen av de store sveitsiske kjøttforedlerne viser også at tilgangen på pølsehylser har forbedret seg betydelig sammenlignet med begynnelsen av året, men at dette videre trinnet er nødvendig. Situasjonen kan oppsummeres som følger: Aksjene til produsenter av kjøttprodukter er blitt etterfylt på en slik måte at de vil vare til slutten av grillsesongen 2009, i noen tilfeller til slutten av året, i noen virksomheter. For tiden etterpå tør de berørte ikke å spå. Alle er enige om at det er behov for større innsats i anskaffelser. Alternative teknologier ble testet og levert av leverandørene. Men de kan ikke kalles "Plan B" fordi det ikke er behov for dem neste år.

Arbeidet fortsetter

Så vi kan få endene til å møtes, men problemet vil bare bli endelig løst når Brasils store reservoar er tilgjengelig igjen. I mellomtiden sliter vi fremdeles med problemene med stramme anskaffelsesmarkeder. Arbeidsgruppen jobbet vellykket på to av de tre fokusområdene. I det tredje trekket - EUs revurdering av tarmtarmene - har vi kommet gjennom en viktig fase i dag, men vi har ennå ikke nådd vårt mål. Dette vil bare oppnås hvis EU-kommisjonen reagerer positivt på vår inngripen. Så vi følger med.

Kilde: Bern [rådmann Rolf Büttiker, president for Swiss Meat Association SFF]