Dietter gjør deg ulykkelig og feit
I begynnelsen av året går «vekttapsbølgen» på topp – det finnes ikke noe magasin, ingen guidebok der vekttap ikke er et tema. I ARD-programmet «Hart aber Fair» 8. januar stilte Frank Plasberg også spørsmålet «mage eller vaskebrett abs – finnes det et godt liv uten dårlig samvittighet?»
Alle på talerstolen var enige om at det må skilles grunnleggende mellom at noen ønsker eller må gå ned i vekt av rent kosmetiske årsaker eller av helsemessige årsaker. Det var også enighet om at det ikke burde handle om å bruke "feil" rollemodeller for å forfølge et slankt ideal for enhver pris som ens egen kropp aldri kan oppnå, eller hvis den kan, så kan det få negative konsekvenser (spiseforstyrrelser som anoreksi , for eksempel).
dr Margareta Büning-Fesel, leder av Federal Center for Nutrition, viste til de vitenskapelige funnene i forbindelse med dietter: «Anbefalingen for «sunt» vekttap er: spar rundt 500 kilokalorier per dag (spis mindre og/eller spis mer), som fører til et vekttap på ca 500 g per uke.» Hun anbefaler også steg-for-steg-prinsippet. Gå ned i vekt, det vil si gå ned i vekt, hold den en stund (1 til 2 uker), og fortsett deretter å gå ned i vekt. For vær forsiktig: kroppen "forsvarer" fettavleiringer når den har bygget seg opp og går over til økonomimodus når en diett startes.
Angelina Kirsch brakk en lanse for å akseptere sin egen kropp og figur. Hun beskriver seg selv som en kurvet modell. Med en kjolestørrelse på 42 til 44 tilsvarer hun ikke i det hele tatt klisjeen til den klassiske motemodellen. Plus-size-modellen føles komfortabel og sexy med alle sine kurver, ruller og kjærlighetshåndtak. Fitnesstrener Detlef Soost er også enig i at det å gå ned i vekt først og fremst bør handle om å oppnå sin egen «feel good-vekt». Beslutningen hans om å gå ned 30 kilo var hovedsakelig knyttet til målet om å ville være sexy. Mens for skuespilleren Moritz Sachs er det først og fremst helsemessige årsaker som er i forgrunnen. En paleo-diett hadde bare ført til et kortvarig vekttap for ham. Et typisk eksempel på jojo-effekten. Büning-Fesel anbefalte da også ernæringsråd, som kan svare individuelt til hver enkelts behov. Det som til syvende og sist er avgjørende for langsiktig suksess er inndelingen i matvarer man liker og ikke liker, daglig rutine og livsstil.
Ifølge Büning-Fesel er også bruk av smarttelefoner, treningsarmbånd og hjelp fra Internett i prinsippet velkommen. «Du kan bare ikke gi treningsarmbåndet ditt en følelse av din egen kropp i det lange løp, og du må være forsiktig med hvem dataene blir gitt til eller videresendt til.» Helseforsikringsselskaper støtter nå også bruken av sporingsverktøy. Jens Baas fra Techniker Krankenkasse forklarte at det på ingen måte handler om å samle inn personopplysninger. Snarere bør motivasjonen til den forsikrede til å gjøre noe for helsen belønnes med en bonusutbetaling. Det betyr ikke at andre blir "straffet".
