Dyrevelferd må være mer enn et markedsføringsverktøy

Fagforeninger bør utvikle standarder for selvforpliktelse

Intervju med administrerende direktør for Institute for Sustainable Management (ifnm) i Bonn, Dr. Michael Lendle, om forståelsen og kravene til bærekraftig dyrehold

?: Dr. Lendle, ifnm har nettopp holdt et høyt ansett arrangement om temaet "Bærekraftig dyrehold" i Hannover. Hva betyr egentlig dette begrepet?

Dr. Michael Lendle: Med bærekraftig dyrehold mener vi i bunn og grunn human behandling av husdyr. Men for å unngå uenighet om definisjoner av «artsegnet» eller «dyrevennlig» snakker vi om driftsformer der dyrenes velferd og helse er i fokus.

?: Hva skiller bærekraftig dyrehold fra lovlig forankret dyrevern?

Dr. Lendle: Bærekraftig dyrehold i betydningen dyrevelferd går utover de eksisterende kravene til dyrevern. Jeg vil understreke at vi i Tyskland allerede er en av de ledende på dette området sammenlignet med resten av verden. Men dyrevelferd betyr også dyrehelse og driftsformer som dekker husdyrenes respektive behov. Her forårsaker det ene delvis det andre.

Helse er også en vesentlig forutsetning for dyrs velvære. Så det første du må sørge for er at dyrehelsen er sikret. For det andre må forholdene dyrene holdes under være slik at dyret kan bevege seg og oppføre seg hensiktsmessig. Dette gjelder for eksempel løpingen eller utformingen av området dyret beveger seg i. Dette er også kriterier som avgjør om et dyr føler seg komfortabel.

I dag vet vi nok indikatorer som lar oss objektivt se om et dyr stort sett føler seg komfortabelt. Ta for eksempel grisungene hvis halene er forankret for å hindre at grisene biter halene av hverandre. Imidlertid anses denne atferdsforstyrrelsen som et tegn på at dyrene ikke har det bra. Nebbet til kyllinger beregnet for verpehøner er også dokket slik at dyrene ikke hakker på hverandre når de holdes tettere sammen. Så det er ikke et tegn på dyrevelferd når kyllinger hakker i hverandres fjær. I tillegg er det en rekke andre ledetråder som eksperter kan bruke for å finne ut om dyrene er komfortable med å holdes. Så du kan definitivt si: dyrevelferd kan måles.

Bærekraftig dyrehold betyr fremfor alt dyrevelferd, og dette inkluderer både dyrehelse og dyrevennlig overnatting og omsorg.

?: Hva tror du er problemet med bærekraftig dyrehold i Tyskland?

Dr. Lendle: Dessverre, for noen som tar det inn over seg, er dyrevern eller begrepet dyrevelferd et rent mål i seg selv. Dette gjelder for enkelte organisasjoner at man får inntrykk av at de bryr seg mindre om dyrene og mer om seg selv. Men dette gjelder også enkelte produsenter eller forhandlere som hevder å være spesielt engasjert i dyrehelse og dyrehold, men til syvende og sist bare smykker seg med denne merkelappen. Ideen om dyrevern blir ofte avslørt for å være rent egeninteressert snarere enn en seriøs forpliktelse.

Så spørsmålet oppstår, hva driver jeg med med bærekraftig dyrehold? Handler det egentlig om dyrevelferd, eller er begrepet ment å brukes som et markedsføringsverktøy? For eksempel ved å fremheve særtrekk i reklame som er ganske tvilsomme i vår forståelse av dyrevelferd. Sistnevnte bør avvises. På den annen side går vi inn for å gi de som er tydelig engasjert i dyrevelferd ved dyrehold muligheten til å offentliggjøre denne innsatsen.

?: Betyr dette å innføre et sentralt statlig dyrevelferdsmerke i stedet for bedriftens egne merker, hvis kriterier er uforståelige?

Dr. Lendle: Vi ønsker at forbrukere skal kunne gjenkjenne når en matprodusent gjør en enestående jobb når det gjelder dyrevelferd ved å gå langt utover de juridiske minimumskravene. Det eneste spørsmålet som oppstår er hvordan dette uten tvil kan formidles til forbrukeren. Det er ikke nødvendig for enhver form for dyrehold og absolutt ikke for alle produsenter å ha sin egen logo eller etikett.

Vi i ifnm tar i stedet til orde for et frivillig engasjement på nivå med fagforeningene. De bør bli enige om en allment gjeldende kode med grunnleggende standarder som er basert på dyrevelferdsloven og de anerkjente kravene til dyrehygiene og dyrehelse. Dyreeierne og dyreforederne signerer en intensjonserklæring om å følge de avtalte grunnkravene. Dette overvåkes av fagforeningene eller institusjonene på oppdrag fra dem. Det burde ikke være et merke for dette.

Alle som mener at de ønsker å tilby enda mer bærekraftig produserte produkter basert på egne og forbrukeres krav til dyrevelferd, bør få mulighet til å påpeke dette med eget merke. Vi trenger ikke en ny flom av regler som bestemmer hva som er spesielt bærekraftig.

?: Innvendingen som ofte reises mot slike frivillige forpliktelser er at det er vanskelig å overvåke etterlevelsen av dem, og at de til slutt bare vil føre til mer innsats og høyere kostnader...

Dr. Lendle: Jeg tror det for tiden legges ned mye arbeid for å offentliggjøre trivialiteter innen områdene bærekraft, dyrevern og dyrevelferd og prøve å skape et navn for oss selv deretter. Disse pengene kunne spares dersom generelle grunnleggende standarder for bærekraft ble etablert på foreningsnivå

vil definere dyrehold. Eventuelle tilleggstjenester på dette området vil da bli mer troverdige som "merverdi". Poenget er at et slikt system etter min mening ville innebære liten innsats, både byråkratisk og økonomisk.

?: Hvordan vil du forhindre at bærekraftig dyrehold mistolkes som et påskudd eller markedsføringsverktøy, slik tilfellet er med såkalt «grønnvasking»?

Dr. Lendle: For å gjøre dette trenger vi mer intensiv informasjon til publikum. Forbrukeren må vite hva dyrevennlig drift egentlig betyr. Han må også få et mer realistisk bilde av hvordan mat produseres i dag. Når forbrukeren er i stand til å bedømme produkter på en mer differensiert måte, vil produsentene automatisk bli lagt merke til, som lurer og tar på seg en kappe de ikke har krav på når det gjelder bærekraft og dyrevelferd.

I tillegg bør de respektive næringene kvitte seg med de svarte fårene i sine rekker enda mer spesifikt enn de gjør i dag. Da mister også anklagen om «grønnvasking» troverdighet. Jeg tror det er tvilsomt om en søyle på Internett er nødvendig, som i tilfellet "Lebensmittelklarheit.de". Det er imidlertid viktig å luke ut bedragerne og bedragerne, slik at det ikke lenger kan rettes generelle anklager mot hele bransjer.

?: Fra et troverdighetsperspektiv, tror du en myndighetslogo som ligner den organiske logoen er unødvendig?

Dr. Lendle: Vi trenger ikke en stat for å gripe inn i økonomiske prosesser dersom industrien forplikter seg som beskrevet. Men hvis det ikke er frivillig forpliktelse på bransjeforeningsnivå i løpet av de neste årene, bør det vurderes om dyrevelferdsstandarder bør implementeres landsdekkende eller for hele EU og, ideelt sett, til og med over hele verden som en del av WTO-forhandlingene. For det handler om dyrene.

?: Hvilket bidrag kan du ved Institutt for bærekraftig forvaltning gi for å fremme bærekraft i dyrehold?

Dr. Lendle: Fra vårt ståsted er det spesielt viktig at vitenskapelige funn finner veien ut i praksis så raskt som mulig. Vi ønsker å bidra til dette ved å intensivere dialogen mellom vitenskap og forskning på den ene siden og praksis på den andre. Dette inkluderer også praktisk kritikk av vitenskapelige prosedyrer. Til syvende og sist bør begge sider jobbe mot et optimum når det gjelder dyrevelferd. I denne strukturen ser Institutt for bærekraftig forvaltning på seg selv som en nøytral plattform som samler forskning og praksis i funksjonen til et nettverk for å bærekraftig fremme dyrevern og dyrevelferd.

?: Betyr det at du tar på deg en moderatorrolle?

Dr. Lendle: La oss kalle det en formidlerrolle med mye egen mening. Vi streber også etter å bringe alle involverte i matverdikjeden sammen for åpne diskusjoner. Innenfor animalsk mat gjelder dette ikke minst dialogen med dyrevern og forbrukerorganisasjoner. For konfrontasjon når det gjelder dyrevelferd hjelper ingen, minst av alt dyrene det egentlig burde handle om.

Kilde: Bonn [ifnm]