Enzymer mot soppgifter i dyrefôr
De naturlige, hyppig forekommende soppgiftene i korn som mais, rug, hvete eller bygg forårsaker ikke bare skade på kyllinger, storfe og griser som spiser forurenset kornfôr. Visse typer av disse giftstoffene – rundt 300 er for tiden kjent – kan til og med nå forbrukere via melk, kjøtt eller egg. Tenk bare på ergot, som førte til dødsfall langt inn på 20-tallet. Det er derfor ikke rart at mat- og landbruksorganisasjonen FAO klassifiserer forurensning med mykotoksiner som den største trusselen mot mennesker og dyr. Hun anslår at rundt en fjerdedel av verdens matproduksjon inneholder mykotoksiner. Denne trusselen trenger imidlertid ikke å være det.
Forebyggende behandling av dyrefôr med enzymer som kan bryte ned disse naturlige soppgiftene fullstendig og uten å etterlate rester spiller en viktig rolle i jakten på sunn kjæledyrfôr – og dermed også for mattryggheten for oss forbrukere. Det nedre østerrikske selskapet BIOMIN kan trekke på mange års erfaring med bruk av enzymer mot ulike soppgifter. dr Dieter Moll, forskningsgruppeleder ved BIOMIN Forskningssenter i Tulln: «Vi bruker enzymene på en veldig skånsom måte for det verdifulle dyrefôret – men effektivt i kampen mot forurensningene. Siden giftstoffene brytes fullstendig ned av disse enzymene, kan de ikke lenger utvikle sin toksiske effekt.» Nedbrytningen av giftstoffene skjer i fordøyelseskanalen til husdyrene, hvor enzymene tilsatt fôret utvikler sin fulle effekt mot fumosin, deoksyvalenol eller zearalenon. Afaltoksiner på sin side fjernes ved å binde seg til leirmineraler i fôrblandingen.
I produksjonen av enzymene er BIOMIN avhengig av en gjær kalt Pichia pastoris, som nå er uunnværlig i bioteknologi. «Ikke bare kan gjær gjære vin eller surdeig, den kan også produsere enzymer som er til industriell bruk; som de som brukes mot soppgiftene,” forklarer prosjektleder Prof. Dr. Diethard Mattanovich fra Institutt for bioteknologi ved Universitetet for naturressurser og biovitenskap i Wien (BOKU). Som en del av det østerrikske senteret for industriell bioteknologi (acib) har forskerne ved BIOMIN og BOKU Wien utviklet en gjærstamme som kan produsere disse enzymene raskt og i store mengder. I tillegg ble produksjonsorganismen tilpasset de tekniske kravene og prosessveiene optimalisert for å gjøre produksjonen av enzymene mer kostnadseffektiv. Prosjektet mottok Science2Busnisss-prisen i fjor.
Mykotoksiner i dyrefôr bør derfor ikke lenger være et problem – teknologien mot dem er allerede tilgjengelig. Og det blir forbedret i Østerrike. «Samarbeidet vårt fortsetter. Vi optimaliserer produksjonssystemet for å kunne produsere enzymene billigere og vil utvide det til å omfatte andre enzymer, sier acib-prosjektleder Mattanovich. Målet er å enzymatisk desarmere så mange mykotoksiner som mulig.
Om acib
Det østerrikske senteret for industriell bioteknologi (acib) er det østerrikske kompetansesenteret for industriell bioteknologi med lokasjoner i Graz, Innsbruck, Tulln og Wien. Det er et nettverk av ti universiteter og mer enn 30 prosjektpartnere, inkludert kjente navn som Biomin, Biocrates, BASF, DSM, Boehringer Ingelheim RCV, Jungbunzlauer, F. Hoffmann-LaRoche, Lonza, Novartis, VTU Technology og Sandoz. Eierne er universitetene i Innsbruck og Graz, det tekniske universitetet i Graz, universitetet for naturressurser og biovitenskap i Wien og Joanneum Research.
Ved acib forsker rundt 190 ansatte på og jobber med mer enn 40 forskningsprosjekter. Acib mottar offentlig finansiering (58 % av budsjettet) fra Forskningsfremmebyrået i Republikken Østerrike (FFG), lokaliseringsbyrået i Tyrol, Styrian Economic Development Agency (SFG) og teknologibyrået i Wien (ZIT) ).
Kompetansesenteret acib - Austrian Centre of Industrial Biotechnology - er finansiert innenfor rammen av COMET - Competence Centers for Excellent Technologies av BMVIT, BMWFJ og delstatene Steiermark, Wien og Tyrol. COMET-programmet administreres av FFG.
Kilde: Graz [ acip ]
