Aksept og kjøperatferd for kjøtterstatningsprodukter

Er dagens merkingspraksis i tråd med forbrukernes oppfatninger? Hvilke forventninger og ønsker har forbrukerne? (DLG). Den økende interessen for vegetariske kjøtt- og pølseerstatningsprodukter fører for tiden til forbrukerpolitiske diskusjoner, spesielt når det gjelder merking av kjøttfrie produkter. Derfor har DLG (German Agricultural Society) nå gjennomført en forbrukerundersøkelse om "Aksept og kjøperatferd med kjøtterstatningsprodukter" i samarbeid med Münster University of Applied Sciences. Et sentralt spørsmål var: er gjeldende merkingspraksis i tråd med forbrukernes forventninger? Studien gir økonomiske aktører interessant informasjon om dette og andre viktige spørsmål knyttet til kjøtterstatninger.
 
Produsenter av vegetariske kjøtt- og pølserstatningsprodukter bruker for tiden et lovlig tilgjengelig design. De skriver «vegansk» eller «vegetarisk», for eksempel «vegetariske kjøttboller», foran kjente termer fra veiledende prinsipper for kjøtt og kjøttprodukter i den tyske matvarekoden. I henhold til matinformasjonsforordningen (LMIV) er proteingrunnlaget for erstatningen spesifisert. For tiden er kjøttfrie "kopier" av "originalen" hovedproduktene som tilbys.
 
Med tanke på spørsmålet om hvilke forventninger, oppfatninger og ønsker som eksisterer med hensyn til navngivning og merking av vegetariske kjøtt- og pølseerstatningsprodukter, kom DLG-studien til følgende konklusjoner:
 
• Merking:
Flertallet av respondentene oppfatter ikke et kjøtterstatningsprodukt som en representant for en produktkategori som tradisjonelt er laget av kjøtt. 75 % av de spurte er av den oppfatning at bruk av en produktkategoribetegnelse, som f.eks. B. "Schnitzel" passer ikke til et produkt som ikke inneholder kjøtt i det hele tatt. 52 % anser til og med bruken av en slik generisk produktbetegnelse for vegetariske produkter som å lure forbrukeren. Det er desto viktigere at det utvekslede råmaterialet er tydelig identifisert i samsvar med LMIV.
 
• Foretrukket betegnelse:
Fra forbrukerens synspunkt er den mest foretrukne betegnelsen for et kjøtt- eller pølseerstatningsprodukt som "kopierer" en "produktmodell" laget av kjøtt, betegnelsen "Vegetarprodukt i henhold til [produktkategori] type" (f.eks. "Vegetarproduktbasert på schnitzel").
 
• Sensorisk profil
Den sensoriske profilen er ofte en avgjørende faktor for kjøtterstatninger. Dersom et kjøtterstatningsprodukt er oppkalt etter en «produktmodell» laget av kjøtt, så bør det i stor grad samsvare med de sensoriske egenskapene til «produktmodellen». Kvalitetstester og forseglinger som beviser dette vil være nyttig fra et forbrukerperspektiv.
 
• Positive sider
Sammenlignet med tradisjonelle kjøttprodukter, som er klassifisert som mer appetittvekkende og smaker bedre, forbinder mange forbrukere også noen positive sider med kjøtterstatninger. Disse er f.eks. B. helse, miljø, klima og dyrevelferd. De spiller sannsynligvis en rolle i det faktum at 43 % av de spurte allerede har prøvd vegetarisk kjøtt eller pølserstatninger.
 
• Kjøpsatferd
Selv om det er stor vilje til å prøve vegetarpølse- og kjøtterstatningsprodukter, er det kun en svært liten andel av de spurte forbrukerne som kan klassifiseres som vanlige faste kjøpere. Mange av de som har kjøpt vegetarisk kjøtterstatning oppgir at de kjøper disse produktene mindre enn hver 14. dag eller sjelden. Årsaker til dette kan være at den sensoriske profilen og forholdet mellom pris og ytelse ikke var overbevisende.

Om studiens design og metode:

Studien fokuserte på tre kjernespørsmål:
 
• Hva er forventningene, oppfatningene og ønskene til navngivning og merking av vegetariske kjøtterstatninger?
• Hvilke holdninger og assosiasjoner forbinder forbrukere med vegetarianere
kjøtterstatninger?
• Hva er kjøpsatferden til vegetariske kjøtterstatningsprodukter?
 
500 forbrukere ble spurt på nett. Utvalget besto av 50 % menn og XNUMX % kvinner. Ved utvelgelsen av respondentene ble aldersstrukturen til den voksne befolkningen i Tyskland gjengitt for å kunne få et representativt bilde når det gjelder alder og kjønn. Spørsmålene ble stilt i fire varianter: for schnitzel, kjøttboller, bratwurst og pålegg.
 
DLG-studien ble konseptuelt ledsaget av Prof. Dr. Holger Buxel, Münster University of Applied Sciences.
 
Detaljert informasjon om studien på: www.dlg.org/akceptanz_fleischersatzprodukte.html