Politikk & Law

Matur med studie på trafikklys

"GfK-undersøkelse beviser: Ernæringsmessig trafikklys fungerer, industriell merking er misvisende"

Ernæringsmessige trafikklys forstås av forbrukere, men den såkalte GDA-merkingen av matindustrien er misvisende. Dette bekreftes av en studie av markedsundersøkelsesinstituttet GfK på vegne av foodwatch. Dette betyr at forbrukere kan bruke trafikklyset til å sammenligne forskjellige produkter pålitelig. Med GDA-etiketten, derimot, har et stort flertall enda høyere sukkerprodukter sammenlignet med de lavere sukkerproduktene.

"GDA-merkingen av industrien er ofte en lovlig form for forbruker bedrag, men trafikklyset virker mot det," oppsummerte visedirektør for matvakt Matthias Wolfschmidt GfK-studien. "Som et bedehjul hevder bransjen at den gir kundene transparent informasjon om ernæringsverdier - dette er definitivt et spørsmål om eventyr."

Les mer

Hvordan blinde forbrukere med trafikklyset på mat

BLLs svar på Foodwatch-studien om trafikklys

Med bare to spørsmål i en GfK-undersøkelse prøver Foodwatch å bevise fordelen med et trafikklysmerke på mat. Klienten mener at trafikklyset er lettere å forstå enn GDA-merkingen, i henhold til resultatene. Dette kontrastes av en storstilt europeisk studie av EUFIC (European Food Information Council), som, utført i seks land med 11.600 respondenter, ikke viste noen fordel med et trafikklysmerke. Tvert imot: Slik merking blir ofte misforstått, nemlig som et stoppsignal, advarte EUFIC. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for kostholdet.

Det vises allerede feil i strukturen til de to Foodwatch-spørsmålene og i tolkningen av resultatene. En trafikklysmerke refererer til 100 gram. Imidlertid forbrukes vanligvis ikke 100 gram korn. En skål med identisk volum inneholder 30 eller 40 gram avhengig av tettheten eller "vekten" av kornblandingen. Porsjonsstørrelser må også avhenge av sammensetningen av maten og er ikke helt like for alle produktene. Tørket frukt eller nøtter i produktet er forståelig tyngre enn flak. GDA-etiketten er tilleggsinformasjon som er ment å hjelpe forbrukerne til å klassifisere produktet i kostholdet. Ernæringstabellen basert på 100 gram av produktet brukes til sammenligning av produkter og en uttalelse om næringsinnholdet, som alltid er i tillegg til GDA på emballasjen. Denne ernæringstabellen er grunnlaget for ernæringsmerking og gir forbrukerne alle nødvendige fakta.

Les mer

Hvor har EU-subsidiene gått?

VDF erklærer subsidier til kjøttbedrifter

Den nåværende publiseringen av EU-tilskuddsmottakere har generert mye oppmerksomhet og misforståelse. Det er oppført til hvem og hvor mye penger som har strømmet fra EU-potten. Enkeltbedrifter har mottatt millioner av dollar. Det forklarer imidlertid ikke hvorfor de fikk pengene og hvor subsidiene havnet.

Betalinger til selskaper i kjøttindustrien er nesten utelukkende eksportrestitusjoner. Refusjonsutbetalingene for kjøtteksport er et instrument i EUs landbruksmarkedspolitikk, som brukes til å støtte prisene på bønder i EU. Dette oppnås ved å midlertidig kompensere for forskjellen mellom de lave prisene på verdensmarkedet og de høyere prisene i EU gjennom en statlig betaling, eksportrefusjon. Dette betyr at eksportøren kjøper varene til en høy EU-pris, eksporterer dem og får en lavere pris i utlandet. Deretter gir han eksporten en omfattende verifiseringsprosedyre og søker om refusjon fra staten. Etter omtrent 2-3 måneder mottar han eksportrestitusjonen fra EU-fondet som kompensasjon for prisforskjellen. Tilskuddet sikrer at bønder i EU får en høyere pris for sine råvarer og kan fortsette å produsere.

Les mer

Brasilianske supermarkeder bruker ikke kjøtt fra ødeleggelse av jungelen

Butikkjeder reagerer på Greenpeace-rapporten

Som svar på den nåværende Greenpeace-rapporten om Amazonia, selger de største supermarkedkjedene i Brasil ikke lenger storfekjøtt som kommer fra ødeleggelsen av urskoger. Wal-Mart, Carrefour og andre handelsbedrifter ønsker å avslutte sine forretningsforbindelser med gårder og slakterier som avler storfe i ulovlig ryddet skogsområder eller kilder storfe derfra. Du krever også innføring av et bevis på opprinnelse for kjøtt.

"Vi ønsker initiativet fra de brasilianske supermarkedene velkommen," sier Tobias Riedl, skogekspert fra Greenpeace. "Det er en klar kunngjøring til storfeindustrien at ødeleggelse av urskog ikke lenger belønnes."

Les mer

Müller: Å endre AVV-mathygiene er et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen

"Som et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen til små og mellomstore næringsmiddelselskaper, har den føderale regjeringen vedtatt den generelle administrative forskriften for endring av administrative forskrifter på området matlovgivning presentert av det føderale departementet for mat, landbruk og forbrukerbeskyttelse, under hensyntagen til Forbundsrådets bestemmelser," sa den parlamentariske statssekretæren ved Forbundsministeren for mat, landbruk og forbrukerbeskyttelse, Dr. Gerd Müller, i Berlin.

Den administrative forskriften er ment å samordne kravene til EU-godkjenning av matbedrifter med behovene til små og mellomstore selskaper enda mer. Dette utvider fleksibiliteten som åpnes i EUs lov om mathygiene når det gjelder godkjenningskrav for å beskytte disse virksomhetene. Som en konsekvens kan de kompetente myndighetene i de føderale statene som er ansvarlige for godkjenning, gi enda mer følelse av proporsjoner i godkjenningen av små og mellomstore matbedrifter i henhold til matloven.

Les mer

foodwatch, Federal Association of Consumers og AOK Federal Association etterlyser trafikklysmerking for mat

"Forbrukerønsker råder: første produsent introduserer trafikklys"

Forbundsforbundet for forbrukere, foodwatch og AOK forbundsforening har uttalt seg for den obligatoriske innføringen av næringsverdi -trafikklys på mat. På en pressekonferanse i Berlin presenterte de tre institusjonene en felles erklæring som oppfordret til "grønt lys for trafikklyset!" Initiativet fra Frosta -selskapet til frivillig å innføre trafikklysmerking på noen produkter som den første tyske produsenten er et viktig signal i debatten så trafikklysene. I tillegg oppfordrer institusjonene politikerne i Brussel og Berlin til å gjøre trafikklysmerking til et lovkrav. Uttalelsen i sin helhet: Grønt lys for lyskrysset!

Den politiske diskusjonen om ny og bedre ernæringsmerking er i full gang. EU-parlamentet vil behandle denne saken etter EU-valget 7. juni 2009. Debatten er et presserende behov. Så langt har forbrukerne ikke hatt en praktisk måte å skaffe seg pålitelig og forståelig informasjon om næringsinnholdet i matvarer. I mange tilfeller villeder produsentene det faktiske innholdet ved presentasjon og merking av produktene.

Les mer

Ulrike Höfken [Bündnis90 / Die Grünen] ønsker den første trafikklysmerket for produkter fra produsenten FRoSTA velkommen

Et viktig fremskritt for merking av trafikklys

Vi ønsker FRoSTAs tiltak for å markere ernæringsverdier i trafikklyset i fremtiden som en forbrukervennlig og innovativ orientering av selskapet. Det fortjener anerkjennelse når en produsent forlater tvangstrøyen til departementet for mat og næringsmiddelindustrien og anerkjenner samfunnsansvar når det gjelder åpenhet og helseforebygging.

Ved å forhindre obligatorisk merking av trafikklys deler ministrene Ilse Aigner og Ulla Schmidt ansvaret for den dramatiske økningen i alvorlige ernæringsrelaterte sykdommer som diabetes og fedme.

Les mer

Debatt om ernæringsmerking - trafikklys er og forblir alibi-politikk

Peter Bleser og Julia Klöckner [CDU / CSU] kommenterer den pågående debatten om ernæringsmerking

Medlemmene av forbrukervernkomiteen i Europaparlamentet gjorde det eneste riktige for noen uker siden: De brøt av debatten om ernæringsmerking og suspenderte den til etter valget til Europa. Over 1.000 endringer i Forbrukerutvalget har snakket rett ut. Verken i EP eller Ministerrådet er det flertall for ernæringsmerking av mat som er planlagt av EU-kommisjonen.

Innføringen av trafikklysmerking for mat er med rette svært kontroversiell. Union-gruppen er enig med flertallet av parlamentsmedlemmene: trafikklyset er ikke et egnet middel for å formidle informasjon til den ansvarlige forbrukeren om matsammensetningen og et sunt kosthold.

Les mer

Hvor er Aigner? - SPD stortingsgruppe ønsker innføringen av næringsverdi trafikklys velkommen

For SPD-parlamentariske gruppe kommenterer Elvira Drobinski-Weiß og Marlies Volkmer den frivillige introduksjonen av næringsverdi trafikklys av FRoSTA

Vi ønsker steget med FRoSTA å introdusere trafikklyset nå frivillig. Dessverre har forbundsminister Ilse Aigner så langt vært inaktiv. Da hun reformerte EUs merking av matvarer, gjorde hun og forgjengeren Seehofer ingenting for å sikre forbrukervennlig trafikklysmerking. Som det er så ofte, forble Seehofer kunngjøring uten konsekvenser. Også nasjonalt er det ingen støtte fra CDU / CSU til kravene fra AOK, Federal Association of Consumers, barneleger og til og med Federal Institute for Risk Assessment om å innføre farget merking av ernæringsinformasjon på matemballasje.

Reformen av merking av matvarer som for tiden pågår i Europa er muligheten til å innføre obligatorisk ernæringsmerking som støtter forbrukerne i å spise et balansert kosthold. Merkingen skal være enkel, lett å forstå og forståelig med et øyeblikk. Den må oppfylle vitenskapelige kriterier og sikre direkte sammenlignbarhet i en produktgruppe, for eksempel når det gjelder ferdigmat. Trafikklysmerkingen gjør det.

Les mer

GOLDMANN: FDP er for den ansvarlige forbrukeren - merking av trafikklys fører på villspor

Den parlamentariske gruppen FDP er for oppdragserklæringen fra den modne forbrukeren. Det er grunnen til at vi strengt avviser en forbuds- og symbolikkpolitikk som beskytter forbrukere.

Fordi i motsetning til trafikklys i trafikken, er ikke trafikklyset for merking av næringsverdier i matvarer. I praksis vil dette bety at mat vil være merket med røde, gule og grønne farger samtidig. Å misvise forbrukerne ville være uunngåelig av den figurative samtidig bremsing, clutching og akselererende.

Les mer

BLL: Trafikklyset er fremdeles ikke et alternativ for matindustrien

En trafikklysmerking på mat er ikke god og nyttig informasjon for forbrukerne. Den vilkårlige vurderingen av produkter basert på individuelle næringsstoffer og vitenskapelig uberettigede kriterier blir videre avvist av eksperter. Avvisningen av German Society for Nutrition (DGE) til trafikklyset gjør synet på ernæringsvitenskap tydelig. Derfor er det ikke et alternativ for hele næringsmiddelindustrien, selv om enkeltprodusenter i fremtiden skulle gi produkter trafikklys. Matindustrien fortsetter å jobbe sammen for å gi saklig og objektiv ernæringsinformasjon og nekte subjektiv evaluering med røde, gule og grønne markeringer.

Trafikklyset avvises generelt i hele EU. Bare noen få produsenter eller distributører i Storbritannia har bestemt seg for noe annet for en slik fargekoding. Vedvarende endringer i kjøpsatferd eller til og med påvirkning fra trafikklyset på ernæringsatferden til forbrukere er ikke synlige.

Les mer