Med en trendsettende dom har Federal Patent Court i München knust forsøket fra noen München-hvitpølseprodusenter på å plassere den hvite München-pølsen under europeisk opprinnelsesbeskyttelse. Federal Patent Court oppsummerte dommen som følger:
Dommerne ved Karlsruhe føderale konstitusjonelle domstol anser salgsfondloven som uforenlig og ugyldig. Forut for dommen var det tre saksøkere som reiste sak for forvaltningsdomstolen i Köln, som hadde sendt saken videre til forfatningsdomstolen. Retten ser det som en selvfølge at lovens grunnlag er vesentlig endret siden forrige vedtak i 1990.
I sin dom i dag fant den føderale konstitusjonelle domstolen at salgsfondloven var grunnlovsstridig. Dette fjerner tidligere lov som hjemmel for sentralt salgsfremmende arbeid. «Vi beklager dommen fra Karlsruhe, fordi Tysklands bønder har krav på sterk salgsfremmende aksjon. I dag er en svart dag for tysk landbruk,” forklarte Markus Kraus, administrerende direktør i Central Marketing Society of German Agriculture (CMA) etter at dommen ble kunngjort. Etter oppfatning av CMAs representantskapsleder Werner Hilse, satte retten ikke tilstrekkelig pris på omstendighetene: "Denne avgjørelsen er en bremse på økonomien og passer ikke inn i den nåværende økonomiske situasjonen. Tysklands bønder går tapt som individuelle gründere i de svært konkurranseutsatte markedene uten et fellesfinansiert nettverk, understreket Hilse.
Etter pålegget om henvisning fra 2006 fra Köln Administrative Court, avgjorde den føderale konstitusjonelle domstolen i dag (3. februar 2009) i sin dom at Sales Fund Act var uforenlig med grunnloven og derfor var ugyldig siden 1. juli 2002. Dette eliminerer det gjeldende juridiske grunnlaget for systemet med sentral salgsfremmende ordning i Tyskland med salgsmidler, CMA og ZMP.
Den føderale konstitusjonelle domstolen har avgjort at vesentlige deler av salgsfondloven er grunnlovsstridig. Dette fjerner tidligere lov som hjemmel for sentralt salgsfremmende arbeid.
Den ansvarlige ordføreren for SPDs parlamentariske gruppe Gustav Herzog forklarer dommen fra forfatningsdomstolen:
For å fremme salget i den tyske landbruks- og næringsmiddelindustrien har det siden 1969 eksistert et salgsfond som en offentligrettslig institusjon under omsetningsfondloven, som for å oppfylle sine oppgaver er en del av "Sentralmarkedsføringsselskapet for det tyske landbruket". Industry mbH" (CMA) og "Central Market and Price Report Office for products of the Agriculture, Forestry and Food industry GmbH" (ZMP) (se pressemelding fra Federal Constitutional Court nr. 75/2008 av 16. juli 2008) . Finansieringen av disse institusjonene er i hovedsak basert på skatter som pålegges enkelte virksomheter i landbruks- og næringsmiddelindustrien. Disse avgiftene under Sales Fund Act var allerede gjenstand for rettspraksis fra Federal Constitutional Court i 1990 (avgjørelse av 31. mai 1990, BVerfGE 82, 159). Under de forholdene som gjaldt den gang, anså den føderale forfatningsdomstolen bare omsetningsfondloven som grunnlovsstridig i den grad den inkluderte skogbruk i kretsen av skatteskyldnere.
I sin rutinemessige undersøkelse av salgsfondsloven, fremmet EU-kommisjonen ingen innvendinger under lov om statsstøtte. En tilsvarende beslutning fra EU-kommisjonen ble oversendt den ansvarlige forbundsministeren for utenriksminister 10. desember 2008. Testene som utføres, utføres hvert femte år, analogt med andre prosedyrer. For ZMP sikres dermed ubegrenset utøvelse av sine juridiske og lovpålagte oppgaver.
Bør bønder produsere mer mat eller dyrke energiavlinger? Hva er virkningene av klimaendringer på regionene i Tyskland? Den andre "interjeksjonen" av Leibniz Association i år kommer fra landbruksforskerne fra nettverket "Leibniz AgriResearch plus" og gir informasjon om fire emner. I tillegg til klima og energi er disse fortsatt grønn genteknologi og mattrygghet.
Diskusjonen virker fastlåst. Så langt, når det gjelder ernæringsmerking, har det ikke vært noen konvergens mellom representantene for GDA-modellen (Guideline Daily Amounts) og tilhengerne av trafikklysmerking. Dr. Axel Preuß, leder av Statens kjemikalie- og veterinærundersøkelseskontor i Münster, har et nytt forslag. I modellen hans skal de kritiske ernæringsverdiene (fett, fettsyrer, sukker og salt) fremheves i farger. "Et næringsstoff får en farge," sier Preuss, "hvis det bidrar uforholdsmessig til det daglige inntaket," nemlig mer enn kaloriene bidrar til det daglige energiinntaket.