Ernæringsfysiologer ved University of Jena publiserer en studie om raps som en proteinkilde for menneskelig ernæring

I dag lider over 500 millioner mennesker over hele verden av proteinmangel. Alvorlige sykdommer som kwashiorkor kan resultere. Proteintilgangen er dermed i ferd med å bli den begrensende faktoren for tilstrekkelig ernæring for verdens befolkning, som øker med rundt 80 millioner mennesker hvert år. "Praksisen med å mate verdifullt vegetabilsk protein til dyr virker derfor stadig mer tvilsom," sier prof. Dr. Gerhard Jahreis fra Friedrich Schiller University Jena. Omtrent to tredjedeler av proteinet gikk tapt da det ble fôret til dyr og omdannet til animalsk protein, ifølge ernæringsfysiologen. "Plantebasert protein kan derimot brukes 100 prosent." Prof. Jahreis er overbevist om at det ikke er noen vei utenom å redusere kjøttforbruket med tanke på de krympende arealene som er tilgjengelige for å dyrke mat.

I tillegg vil flere proteinkilder måtte utnyttes for menneskelig ernæring. Ifølge ernæringsfysiologen fra Jena kan rapsplanter spille en viktig rolle i dette. Jahreis og teamet hans har nå undersøkt rapsplanten som helhet for dens potensiale for menneskelig ernæring. De utførte verdens første studie om utnyttelse av rapsprotein hos mennesker, resultatene av disse ble publisert i et anerkjent internasjonalt tidsskrift (Clinical Nutrition) ( ).

1.   0 kommentar
2.   3815 ganger vist

BfR biotilgjengelighetsstudie bekrefter risikovurdering

Kumarin er en smaksstoff som finnes i høyere konsentrasjoner i varianter av kanel, samlet kjent som kassiakanel. Det er kjent fra medisinsk bruk av kumarin at selv relativt lave doser kan gi leverskader hos sensitive personer. Verdien for den tolerable daglige inntaksdosen ble bestemt på grunnlag av det rene stoffet, dvs. isolert kumarin. Federal Institute for Risk Assessment (BfR) har vist gjennom studier på biotilgjengeligheten av kumarin hos mennesker at kumarin integrert i plantematrisen til kanel absorberes av kroppen like godt som isolert kumarin. Verdien for det tolerable daglige inntaket gjelder derfor også kumarin i kanel. "Argumentet om at kumarin fra kanel bare er biotilgjengelig i små mengder fordi det er mindre lett å absorbere fra plantematrisen er derfor feil," sier BfR-president professor Dr. dr Andrew Hensel. "Forbrukere som ofte bruker store mengder kanel som krydder, bør bruke ceylonkanel med lite kumarin."

1.   0 kommentar
2.   4140 ganger vist

1. oktober 2012 vedtok EU-kommisjonen to lover som skal sikre at bruken av smakstilsetninger i mat blir enda sikrere og mer gjennomsiktig i fremtiden. Kun smakstilsetninger som er oppført som tillatt kan brukes av næringsmiddelindustrien.

1.   0 kommentar
2.   3726 ganger vist

Hvorfor stevia ikke bare smaker søtt, men også bittert

Stevia regnes som et sunt alternativ til sukker. Stevia-produktene som nylig er godkjent som søtningsmiddel av EU har imidlertid også ulemper, som en langvarig, bitter ettersmak. Forskere fra det tekniske universitetet i München og det tyske instituttet for human ernæring Potsdam-Rehbrücke har nå identifisert de ansvarlige smaksreseptorene på menneskets tunge. Med cellekultureksperimenter og sensoriske tester kunne forskerne også vise at steviosider med mange glukosekomponenter smaker spesielt søtt. Forskerne rapporterer resultatene sine i Journal of Agricultural and Food Chemistry.

1.   0 kommentar
2.   3815 ganger vist

Stevia-forsker Dr. Udo Kienle ønsker delvis godkjenning / "Utvidbart skritt for forbrukere" / "Fremtidspotensial for EU, matindustri og tobakksbønder"

Mange ganger søtere enn sukker, naturlig dyrket og helt kalorifritt: søtningsmiddel fra den søte planten stevia vil være lovlig i Europa fra 3. desember. Avgjørelsen er imidlertid ennå ikke gjennombruddet for stevia, ifølge stevia-forsker Dr. Udo Kienle fra University of Hohenheim. Fordi bare relativt små mengder kan brukes i mat. Bønder får heller ikke dyrke den søte urten. Men den delvise godkjenningen er et viktig skritt for forbrukerne, det fremtidige potensialet til anlegget er fortsatt enormt.

1.   0 kommentar
2.   3227 ganger vist

Argentinsk kjemiker forsker på kosttilskudd ved universitetet i Jena

De er ikke alltid velkomne på matingredienslisten: de store "E"-ene. Kosttilskudd har et uberettiget rykte for å være kunstige. For det er ikke uvanlig at dette er naturlige stoffer. Konserveringsmidlet E 234 er for eksempel ikke annet enn peptidet nisin. Den produseres av en spesifikk melkesyrebakterie og finnes hovedsakelig i rå melk. I kombinasjon med et mineral kan nisin ha en antibiotisk eller antimikrobiell effekt og derfor konservere mat – hovedsakelig meieriprodukter. Det brukes også i medisin som et antibiotikum.

1.   0 kommentar
2.   3203 ganger vist

UlVCLUZvcnNjaGVyIGJlcmljaHRlbiBpbiBOYXR1cmUgU3RydWN0dXJhbCAmIE1vbGVjdWxhciBCaW9sb2d5IFdhc3NlciB3aXJrdCBhbHMg4oCeS2xlYmVy4oCcIGluIGJpb2xvZ2lzY2hlbiBFbnp5bS1TdWJzdHJhdC1WZXJiaW5kdW5nZW4=

I biologisk aktive enzym-substratkombinasjoner, som de som finnes i medikamenter, spiller vann en mer avgjørende rolle enn tidligere antatt. Vannet rundt fungerer som et "lim" for å holde et substrat på rett sted for et enzym. I tillegg bremses dynamikken i vannet. Forskere ved RUB ledet av Prof. Dr. Martina Havenith (fysisk kjemi), i nært samarbeid med forskere ledet av prof. Dr. Irit Sagi fra det israelske Weizmann-instituttet observerte og verifiserte nedgangen i vanndynamikken «live» for første gang. Forskerne rapporterer om sine resultater i "Nature Structural & Molecular Biology".

1.   0 kommentar
2.   3306 ganger vist

TUM-forskere utvikler miljøvennlige metoder for å holde probiotika mer stabile

De er i yoghurt, müsliblandinger og babymelkpulver – probiotiske bakterier er på fremmarsj som helsefremmende tilsetningsstoffer i matvarehyllene. Imidlertid har produksjonen av denne «funksjonelle maten» sine fallgruver: Bare noen få probiotiske bakteriestammer er så robuste at de overlever konvensjonelle produksjonsmetoder. Prosessingeniører og mikrobiologer fra det tekniske universitetet i München (TUM) har nå i fellesskap utviklet en spesielt skånsom prosess slik at tidligere ubrukte probiotika også kan brukes i fremtiden. Resultatet hjelper både bedrifter og forbrukere: Det sparer energi og kostnader i produksjonen og gjør samtidig at probiotika varer lenger.

1.   0 kommentar
2.   3268 ganger vist

BfR workshop bekrefter ufullstendige data om helserisikoen ved nanoskala sølv

I sin uttalelse om aspekter ved toksisiteten til nanosølv, anbefalte Federal Institute for Risk Assessment (BfR) å unngå bruk av nanosølv i matvarer og hverdagsprodukter inntil datasituasjonen tillater en endelig vurdering av helserisikoen. Innvendingen mot denne BfR-vurderingen, spesielt fra industrien, var at det var tilstrekkelig med data tilgjengelig for å vurdere helserisikoen ved nanosølv i forbrukerprodukter og i mat. BfR har derfor invitert eksperter fra forskning og vitenskap samt representanter fra foreninger og industri til en workshop for å diskutere eksisterende risikoer og mulige handlingslinjer for omfattende forbrukerbeskyttelse. "Diskusjonen bekreftet BfRs advarsel om å være forsiktig," sa BfR-president professor Dr. dr Andreas Hensel, "fordi det fortsatt er for lite pålitelig vitenskapelig kunnskap om de spesifikke effektene av sølvpartikler i nanostørrelse."

1.   0 kommentar
2.   2793 ganger vist

Mat skal være deilig, sunn og bærekraftig produsert. Forskere jobber med nye metoder for å bruke så mange komponenter av planter som mulig til ernæring. I fremtiden vil plantebaserte ingredienser kunne erstatte dyrebaserte råvarer. Lupinfrø kan brukes til for eksempel å lage delikate pølser med lite fett.

I land som Kina eller Brasil øker kjøttforbruket dramatisk. Det globale forbruket av rødt kjøtt har firedoblet seg siden 1961. Mat- og landbruksorganisasjonen til FNs FAO forventer at den globale kjøttproduksjonen vil dobles innen 2050 på grunn av økende velstand. Dette reiser spørsmålet om kloden vår, med sine begrensede dyrkbare ressurser, fortsatt vil kunne dekke alle behov i fremtiden.

1.   0 kommentar
2.   2880 ganger vist

Eksperter møttes på den 5. internasjonale Fresenius-konferansen "Functional Food" i Frankfurt am Main

Funksjonell mat forventes å gi helse-, velvære- og ytelsesfordeler i tillegg til deres ernæringsmessige verdi. Det økende antallet bedrifter og innovasjoner i denne sektoren illustrerer den store innflytelsen funksjonell mat har på helse- og matmarkedet. Er slike produkter løsningen på kostholdsrelaterte sykdommer? Hvor er vanskelighetene? Og hva er fremtidsutsiktene? Eksperter fra industri og vitenskap diskuterte markedsutvikling og endringer i forbrukeratferd på den 5. internasjonale Fresenius-konferansen "Functional Food" fra 28. til 29. oktober 2010 i Frankfurt am Main.

Mye tyder på at probiotiske preparater er i stand til å påvirke mikrobakterielle strukturer og toksiske reaksjoner i tarmen, opplyste Kristin Verbeke fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Leuven til spesialistpublikummet. I tillegg kan probiotika påvirke nedbrytningen av gallesalter og immunsystemet ved å aktivere spesifikke immunceller eller endre cytokinproduksjonen. Disse mekanismene sies å ha en positiv effekt på visse sykdommer som irritabel tarmsyndrom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom, allergier, mage-tarminfeksjoner og tykktarmskreft. Kliniske studier har bekreftet noen av disse effektene; andre positive effekter - som tykktarmskreft - kunne ikke påvises tydelig.

1.   0 kommentar
2.   3085 ganger vist