På International Green Week i Berlin presenterer FBN et samarbeid med en kjøtt- og pølsespesialitetsprodusent fra Greifswald

Forskere ved Leibniz Institute for Farm Animal Biology i Dummerstorf (FBN) kunne for første gang bevise at et økt innhold av helsefremmende n-3-fettsyrer (omega-3-fettsyrer) i storfekjøtt fra holstein-okser gjennom målrettet fôring påvirker også kjøtt og pølseprodukter laget av det konservert. Dette er et sentralt resultat av et industri- og forskningssamarbeid mellom Leibniz Institute for Farm Animal Biology (FBN) i Dummerstorf og den Greifenwald-baserte kjøtt- og pølsespesialitetsprodusenten Greifen-Fleisch GmbH. Samarbeidet er en del av det europeiske forskningsnettverket «ProSafeBeef», som omfatter 41 forskningsinstitutter og industribedrifter fra totalt 18 land (se bakgrunn). Resultatene vil bli presentert fra fredag ​​21. januar til søndag 30. januar 2011 på International Green Week i Berlin (se DATO).

Til dags dato har ikke alle de fysiologiske og ernæringsmessige egenskapene til storfekjøtt blitt belyst. For eksempel har dette kjøttet generelt lite n-3-fettsyrer. Men hvis storfeet fôres med gress eller gressensilasje (fôr av høy kvalitet laget av eng- eller åkergress konservert ved melkesyregjæring), innholdet av de helsefremmende omega-3 fettsyrene og forholdet n-3 til n , som er viktig for det menneskelige kardiovaskulære systemet, øke -6 fettsyrer blir billigere. I flerårsstudien ble Holstein-okser fôret med en rasjon beriket med n-3-fettsyrer, noe som førte til en opphopning av disse essensielle fettsyrene både i dyrenes muskelvev og i produktene laget av dem. Etter slakting ble n-3 fettsyreinnholdet i kjøttet og fettet til forsøksdyrene samt sluttproduktene corned beef og teewurst fra Greifen-Fleisch GmbH analysert og evaluert ved FBN. Under den teknologiske bearbeidingen av kjøttet av den industrielle partneren var ingen endringer i innholdet og mønsteret til de anrikede n-3-fettsyrene målbare. Greifen-Fleisch var i stand til å tilby disse produktene beriket med n-3-fettsyrer som en del av prosjektet og dermed videreføre sluttproduktet av høy kvalitet til forbrukeren.

1.   0 kommentar
2.   2285 ganger vist

Kongereker nyter økende popularitet over hele verden. De er deilige og et proteinrikt alternativ på menyen vår. Av økologiske og helsemessige årsaker bør de imidlertid nytes med forsiktighet, da avlsprosessen kan skape problemer. Miljøforringelse og bruk av antibiotika er ofte forbundet med produksjonen av rekene, selv om situasjonen med konvensjonell rekeoppdrett har bedret seg noe. Sertifiserte «økologiske reker» er kanskje dyrere, men de er miljøvennlige, fri for medisiner og smaker mye bedre.

Forskningsprosjektet BioHatch, koordinert av forskningstjenesteleverandøren ttz Bremerhaven, jobber med å gjøre det bedre produktet mer konkurransedyktig. Målet med prosjektet, medfinansiert av det føderale departementet for økonomi og teknologi, er teknisk utvikling, planlegging og bygging av et pilotanlegg for effektiv økologisk avl av kongereker i Bangladesh.

1.   0 kommentar
2.   2220 ganger vist

På invitasjon fra forskningsnettverket NRW-Agrar tilbrakte eksperter to dager i Bonn for å diskutere temaet «Reduksjon av utslipp fra husdyrhold – gasser og bioaerosoler som er relevante for klimaet». Målet med dialogen mellom vitenskap, godkjenningsmyndigheter og landbruk var å diskutere kontroversene ved hjelp av den mest oppdaterte vitenskapelige kunnskapen.

I husdyrhold produseres det for eksempel gasser som kan skade klimaet: Drivhusgassene metan og lystgass har betydelig sterkere effekt enn karbondioksid. Eksperter fra Statens organ for natur, miljø og forbrukerbeskyttelse i Nordrhein-Westfalen (LANUV) og forstanderskapet for teknologi og konstruksjon i landbruket (KTBL) forklarte datagrunnlaget og metodikken for å lage oversikten over klimagassutslipp. Prof. Dr. Karl-Heinz Südekum og Dr. Joachim Clemens fra universitetet i Bonn tok også opp reduksjonen av utslipp fra dyrehold og utslipp fra biogassanlegg. Det ble klart at pålitelig registrering av landbrukets klimagassutslipp og evaluering av ulike reduksjonstiltak krever ytterligere undersøkelser. Prof. Dr. I denne sammenheng presenterte Wolfgang Büscher fra Universitetet i Bonn et målekonsept som er planlagt for melkekyrefjøset til Haus Riswick testfarm i Nordrhein-Westfalen Landbrukskammer. Her skal det gjennomføres langtidsstudier om reduksjon av utslipp, med hvilke for eksempel påvirkning av fôrings- og driftsforhold kan bestemmes.

1.   0 kommentar
2.   2220 ganger vist

En ny studie på froskemarkedet i Vest-Afrika ledet av froskeeksperter Dipl.-Biol. Meike Mohneke og PD Dr. Mark-Oliver Rödel fra Museum für Naturkunde Berlin ryster opp. Tusenvis av frosker ligger bortsett fra i solen for å tørke. Spesielt i landene Burkina Faso, Benin og Nigeria forstyrrer froskehandelen økosystemet på en farlig måte. Studien demonstrerer for første gang omfanget av utnyttelse av afrikanske frosker og innvirkningen på økosystemet. Forfatterne etterlyser mer oppmerksomhet mot ukontrollert handel for å forhindre skadelige konsekvenser for økosystemet og for å vise lokalbefolkningens alternativer.

32 nigerianske froskesamlere alene handlet 2,7 millioner frosker per år. Meike Mohneke og Mark-Oliver Rödel undersøkte handelen med frosker i de vestafrikanske landene Benin, Burkina Faso og Nigeria ved hjelp av intervjuer med lokale samlere, handelsmenn og forbrukere. I Nord-Benin, for eksempel, har mange fiskere nylig gått over til froskehandel.

1.   0 kommentar
2.   2209 ganger vist

EU fremmer samarbeid mellom livsvitere og ingeniører

I EUs «BioBusiness»-prosjekt samarbeider biovitenskapsmenn og ingeniører om forskning for å forbedre oppdrettsforholdene for husdyr. EU finansierer prosjektet som en del av Marie Curie Actions - Networks for Initial Training (ITN)-programmet med totalt 2,4 millioner euro. Institute for Animal Hygiene, Animal Welfare and Farm Animal Ethology ved University of Veterinary Medicine Hannover (TiHo) vil motta 210.000 XNUMX euro fra foreningen for å utvikle et tverrfaglig forskningsnettverk med ni universitets- og vitenskapelige partnere.

I nettverket bør veterinærer, dyreforskere og ingeniører lære av hverandre. "Din vitenskapelige utdanning bør utvides og gå utover fagets grenser," forklarer professor Dr. Jörg Hartung, leder for Institutt for dyrehygiene, dyrevelferd og husdyretologi, «ved å jobbe med felles forskningsprosjekter bør forståelsen for andres arbeidsmetoder økes». Hjertet i nettverket er opplæring av unge forskere. Elleve biovitenskapsmenn og ingeniører vil bli finansiert under doktorgradsstudiene. Du er tildelt et av de involverte forskningsinstituttene, men du foretar også målrettede besøk til andre forskningsinstitutter i nettverket. Forskningsresultatene diskuteres mellom forskere og industrielle partnere, og produktene som utvikles blir evaluert med hensyn til deres markedsmuligheter.

1.   0 kommentar
2.   2101 ganger vist

Utslippene overvurdert med 72 prosent

Lystgassutslipp, spesielt fra landbruket, gir et betydelig bidrag til den menneskeskapte drivhuseffekten. I motsetning til tidligere antakelser, fører ikke husdyrhold i steppe- og prærieområder til økte lystgassutslipp. Tvert imot: det reduserer utslippet av lystgass til atmosfæren. Dette ble bestemt av forskere ved Institute for Meteorology and Climate Research - Atmospheric Environmental Research (IMK-IFU) av KIT under undersøkelser i Kina. Resultatene av prosjektet finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) er nå publisert i tidsskriftet «Nature».

Etter karbondioksid (CO2) og metan er lystgass (N2O) en av hovedårsakene til klimaendringene. Ett kilo N2O er rundt 300 ganger mer drivhusaktivt enn samme mengde CO2. Rundt 60 prosent av sporgassutslippene er forårsaket av mennesker i landbruket, for eksempel ved mikrobiell nedbrytning av nitrogenekskrement fra beitende sau eller storfe i jorda. Så langt har forskere antatt at det å holde store mengder husdyr i steppe- og prærieområder også bidrar til den stadig økende konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren - tilsvarende beregninger ble inkludert i rapportene fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), kjent som det mellomstatlige panelet for klimaendringer.

1.   0 kommentar
2.   2365 ganger vist

Utviklet et konsept for registrering av forbruksmengder

Hvor mye antibiotika brukes i husdyrhold? Og hvilke aktive ingredienser brukes og i hvilke mengder? For å kunne gi svar på disse spørsmålene bestilte Federal Institute for Risk Assessment «VetCAb»-studien – en mulighetsstudie som skal vise hvordan bruk av antibiotika i dyrehold kan registreres. På lang sikt skal dataene bidra til å inneholde resistens mot antibiotika, da resistensutvikling favoriseres av feil og overdreven bruk av legemidler.

Forskere fra Institutt for biometri, epidemiologi og informasjonsbehandling ved Universitetet for Veterinærmedisin Hannover (TiHo) og Institutt for farmakologi, farmasi og toksikologi ved Fakultet for veterinærmedisin ved Universitetet i Leipzig har i fellesskap utviklet et konsept som tillater dataene om bruk av antibiotika som skal samles inn med så lite utgifter som kan føres. I mer enn ett år registrerte de registrene til 24 veterinærpraksiser i fem distrikter i Niedersachsen og 66 gårder i Nordrhein-Westfalen i en sentral database og sjekket til slutt konseptet for datainnsamling. Det var viktig for dem å finne ut hvilken informasjon som faktisk egner seg for å vurdere forbruksmengder og om et slikt konsept lar seg gjennomføre.

1.   0 kommentar
2.   2194 ganger vist

Generalforsamling av VdAW-produsentgruppen for gris og slakting i Ehingen / Donau

Når svineprodusenter for tiden diskuterer seg imellom, handler det alltid om ett tema: oppdrett av villsvin. Det var nettopp dette Peter Huber, formannen for produsentforeningen for smågris og slaktekveg i Øvre Schwaben i Landbruksbedriftens forening (VdAW), tok opp i sin åpningstale på den årlige generalforsamlingen i Ehingen. fordeler

Alternativt til pigletkastrering ser mange mastiffer en rekke fordeler - først og fremst med god lov, som Huber anerkjente. Dermed er det i boaremastens viktige ytelsesfunksjoner bedre med 5 til 15 prosent, i tilfelle av de dyrebare stykkene, er bly fortsatt på to prosent. Men her, ifølge formannen, oppstår det første problemet allerede. På grunn av de ekstremt forskjellige nivåene av magert kjøtt i kastrerte og ukastlede svin, kunne disse ikke klassifiseres ved hjelp av samme estimeringsformel. De ukastlede dyrene vil bli grovt undervurdert. Så splittet markedet begynner allerede foran skalaen, sier Huber.

1.   0 kommentar
2.   2264 ganger vist

Økonomisk analyse av ulike produksjonssystemer for storfekjøttproduksjon

Den årlige Beef Report er publisert og viser hele spekteret av det internasjonale nettverket «agri benchmark» som drives av landbruksøkonomer: Driftsdataene til mer enn 80 typiske gårder fra 24 land er oppdatert og evaluert i den nåværende rapporten.

Den rundt 100 sider lange rapporten gir detaljert informasjon om gjeldende produksjonssystemer, produksjonskostnader og lønnsomhet ved ammekuhold og storfekjøtt, samt en tidsserieanalyse av identiske gårder og en diskusjon av faktorene som påvirker pris- og kostnadsutviklingen over siste fire årene.

1.   0 kommentar
2.   2246 ganger vist

Forutsetningen er målbarhet

Godt marmorerte pinnekjøtt er forbundet med positive egenskaper som mørhet, saftighet og smak. Et intramuskulært fettinnhold (IMF) på 2 til 2,5 prosent er ønsket. I realiteten oppnås vanligvis bare en IMF på én prosent. dr Daniel Mörlein fra Institutt for husdyrvitenskap i Göttingen tilskriver dette den sterke avlsforedlingen av de vanlige griserasene til fordel for en høy andel kjøtt.

På instituttets stiftelseskollokvium i midten av juni tok han til orde for å inkludere IMF som en parameter i et kvalitetsorientert betalings- og markedsføringssystem. Forutsetningen er imidlertid evnen til å måle fettinnholdet ved hjelp av en ikke-destruktiv metode som fungerer raskt og rimelig og gir tilstrekkelig nøyaktige resultater, gjerne på nett i slakteprosessen.

1.   0 kommentar
2.   2322 ganger vist

Kilde: Genetics Selection Evolution 40 (2008), 129-143.

Etter at enkeltland i Europa allerede har forbudt kastrering av smågriser eller er i ferd med å gjøre det, presser også kjøttindustrien i Tyskland på for en mer konkret tilnærming til oppdrett av villsvin. For bønder og slakterier er det fokus på attraktive resultatdata for galter sammenlignet med Borgen. Men forbrukerne kan ha grunn til å være bekymret fordi villsvin er tøffe mot dem når det kommer til lukt og smak.

1.   0 kommentar
2.   2352 ganger vist